Sist oppdatert : 03.03.2020

Endringer i aksjelovens § 3-8 – Avtaler med nærstående

Selskapsrett



Aksjeloven § 3-8 gjelder for avtaler med personer som har nær tilknytning til selskapet. Ved slike avtaler vil den nærstående parten kunne være i en posisjon hvor egne interesser går foran selskapets. Reglene skal motvirke at avtaler som ikke er i selskapets interesse blir inngått, og beskytte minoritetsaksjonærer og kreditorer.

Det er ingen begrensninger i hva avtalen kan gjelde, for eksempel utleie, lån, kjøp, salg mv.

Det er vedtatt flere endringer til aksjeloven. Nedenfor følger en kort redegjørelse for de viktigste endringene i aksjeloven § 3-8 som trådte i kraft 1. januar 2020.

Nærstående – personkrets

Reglene om hvilken personkrets som omfattes av bestemmelsen, vil i all hovedsak videreføres. Den omfatter aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, styremedlem, daglig leder eller nærstående til en aksjeeier eller nærstående til en aksjeeiers morselskap. Personkretsen utvides til også å omfatte nærstående til styremedlem og nærstående til daglig leder. Reglene vil på den annen side ikke lenger gjelde for avtaler selskapet inngår med en som “opptrer i forståelse med” aksjeeier mv.

Kompetanse til å godkjenne

Kompetansen til å godkjenne en avtale er nå flyttet fra generalforsamlingen til styret. Dette er gjort som et ledd i å forenkle og effektivisere driften av aksjeselskap.

Redegjørelse og erklæring

Styret skal som tidligere utarbeide en redegjørelse for avtalen. I tillegg må styret nå avgi en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom ytelsene, at avtalen er i selskapets interesse og at kravene i aksjeloven § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt.

Både redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer med unntak av de som var inhabile ved styrets behandling. Styremedlemmer som har motforestillinger skal likevel signere, men innta sine bemerkninger. Redegjørelse og erklæringen skal som tidligere sendes til Foretaksregisteret, men nå også til alle aksjonærer med kjent adresse.

Terskelverdier

Tidligere var terskelen for at § 3-8 skulle komme til anvendelse knyttet til aksjekapitalens størrelse. Ytelsens virkelige verdi måtte overstige 1/10 av aksjekapitalen. Nå er terskelverdien knyttet til balansesummen, og selskapets ytelse må ha en virkelig verdi som overstiger 2,5% av balansesummen før avtaleinngåelse.

Unntak

Unntaket for avtaler der selskapets ytelser er under et visst minimumsbeløp videreføres, men minimumsbeløpet utvides fra 50 000 kroner til 100 000 kroner. Disse avtalene trenger ikke godkjenning fra styret.

Ugyldighet

Før endringene trådte i kraft var en avtale som ikke var godkjent av generalforsamlingen ikke bindende for selskapet. Nå er reglene endret for å verne avtalemotparter som har handlet i god tro med hensyn til godkjenningen. Nå vil en avtale kunne stå seg dersom selskapet ikke kan påvise at motparten “forsto eller burde forstått” at styret ikke har godkjent avtalen.

Det er fremhevet i forarbeidene at det bare er overtredelse av kravet om styregodkjenning av avtalen, og ikke kravet til redegjørelse og erklæring, som kan medføre at avtalen blir ugyldig.

Allmennaksjeselskap

For unoterte allmennaksjeselskaper er reglene i all hovedsak likelydende med de som gjelder for aksjeselskaper. For noterte selskaper er det vedtatt særlige regler. For denne type selskap skal fremdeles generalforsamlingen godkjenne avtalene.

Endring i reglene kommenter ovenfor fører til klargjøringer og forenklinger, men styret ilegges flere plikter og mer ansvar som kan gi økt risiko for styreansvar.

signering v kontrakt

Revisors arbeid

I forbindelse med avtaler med aksjeeier eller medlemmer av selskapets ledelse, som rammes av aksjeloven § 3-8, skal revisor involveres. Det er ikke krav om at det er selskapets valgte revisor som skal benyttes.

Revisors arbeid i denne forbindelse er nærmere regulert i SA 3802 “Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen”. Revisorforeningen har gitt ut et utkast til ny SA 3802 som følge av endringene i aksjelovene omtalt over. Endringene er ennå ikke vedtatt (februar 2020), men Revisorforeningen anbefaler å benytte endringene allerede nå, da endringene i loven trådte i kraft fra 1. januar 2020.

Merk at det også er krav om revisors involvering for selskaper som har fravalgt revisjon.

Revisors arbeid med redegjørelsen fra styret

For aksjeselskap og allmennaksjeselskap som ikke er notert på børs, skal styret i forbindelse med sin godkjennelse, utarbeide en redegjørelse for avtalen med den nærstående. Revisor skal i denne forbindelse avgi en uttalelse om redegjørelsen.

Revisor må kontrollere at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte, og det vederlaget selskapet skal motta. I tillegg må revisor kontrollere at redegjørelsen er datert og signert.

I sin uttalelse skal revisor uttale seg om hvorvidt aksjelovens krav til innhold i redegjørelser er oppfylt, og om de eiendeler selskapet skal overta har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget.

Før revisor kan avgi sin uttalelse må det blant annet kontrolleres at redegjørelsen angir følgende:

  • en beskrivelse av hvert innskudd/avhendelse og/eller avtale
  • avtalepartene identifiseres
  • i hvilken retning transaksjonen går

Gjelder avtalen kjøp eller salg av eiendeler, skal revisor kontrollere opplysninger om de prinsipper som er fulgt ved verdivurderingen av eiendelene. Hovedregel er vurdering til virkelig verdi.

For noterte selskap skal en eller flere sakkyndige utarbeide redegjørelsen. Som uavhengig sakkyndig skal benyttes revisor.

Styrets erklæring

Revisor skal ikke avgi en uttalelse på styrets erklæring. I forbindelse med at revisor skal innhente grunnlaget for å vurdere vederlagene angitt i redegjørelsen, vil styrets erklæring være en del av dette grunnlaget. Revisor bør i den forbindelse påse at erklæringen overholder lovkravene når det gjelder innhold samt datering og signering.

Relaterte artikler
13.11.2019

Fravalg av revisjon

Fagartikler
Regnskap
Selskapsrett

Aksjeselskaper kan velge bort revisjon av årsregnskapet for inneværende regnskapsår eller senere.

man med puslespill som ikke går sammen
15.10.2019

Fusjon og fisjon

Fagartikler
Selskapsrett

Når det er fusjon overdrar et selskap samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap. Ved fisjon deles et selskap ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser som tilhører selskapet overdras til et eller flere andre selskaper.

15.10.2019

Endringer i aksjeloven

Bank og finans
Selskapsrett

Lovendringene som ble vedtatt i juni og desember 2018, trådte i kraft på ulike tidspunkt i 2019.

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no