Opprettet : 15.03.2022 | Sist oppdatert : 15.03.2022

Krigen i Ukraina – forhold du bør vurdere

Fagartikler Lønn og personal Regnskap Revisjon



Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 kan påvirke foretak i Norge. Det gjelder ikke bare foretak som har virksomhet i de involverte områdene eller som handler med selskaper lokalisert der, men også øvrige foretak som på ulike områder påvirkes av sanksjoner og konsekvenser for øvrig av krigen. Vi gir deg innspill på forhold du bør være klar over på ulike fagområder som regnskap, revisjon, styreansvar og personal.

Strenge økonomiske sanksjoner fra Vesten er innført mot både Russland og Hviterussland. Norske myndigheter har lovet at de samme sanksjonene og restriksjonene som innføres i EU, USA og Storbritannia også vil bli innført i Norge. Sanksjonslisten utvides med stadig flere personer og selskaper, og det skjer løpende innstramminger i sanksjoner rettet mot regioner og eksportkontroll knyttet til særskilte sektorer:

  • Russland er stengt ute av det internasjonale systemet for pengeoverføringer, SWIFT. Det stopper banktransaksjoner fra Russland til utlandet, og dermed får ikke enkelte bedrifter handlet med utenlandske markeder.
  • Eiendelene til en rekke oligarker fryses med umiddelbar virkning. Frysbestemmelsene er også til hinder for å levere tjenester til selskaper som er eiet eller kontrollert av listeførte personer eller selskaper.
  • Innskjerpet eksportkontroll i en rekke sektorer, derunder utvidet forbud mot å eksportere varer som kan brukes både til militære og helt ordinære aktiviteter, såkalte flerbruksvarer.
  • Luftrom er stengt og flyselskap må ta fly ut av trafikk. Butikkjeder tar ut varer av sitt sortiment, og næringsdrivende generelt stopper sin handel med Russland.
  • Konflikten i Ukraina har slått rett inn på energisituasjonen i Europa som gir ekstrempriser på strøm. Det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje med gass- og kulleveranser fra Russland til Europa, som driver strømprisene opp. Oljeprisene har også skutt i været, noe som påvirker prisene på drivstoff.

 

De største effektene får foretak som har virksomhet i Russland, Hviterussland eller Ukraina, samt de som handler med foretak lokalisert der. Øvrige foretak vil imidlertid også bli påvirket i den grad de har kunder, leverandører eller distributører i sin verdikjede som påvirkes av sanksjoner og effekter for øvrig av krigen. Krigen i Ukraina fører også til økt usikkerhet i internasjonal økonomi. Krigen har allerede ført til høyere råvarepriser, og det er svært høye priser på strøm, gass og drivstoff i hele Europa.

 

ukraina finace war

 

Regnskapsmessige vurderinger

Sanksjoner som er innført rammer verdier i det finansielle markedet, valutakurser, kunderelasjoner og -leveranser og forsyningsskjeder. Det medfører behov for å vurdere en rekke forhold knyttet til regnskapet. Mange av forholdene er like de forhold som er aktuelle å vurdere i forbindelse med koronapandemien.

Følgende er eksempler på hva som bør vurderes:

  • Hendelser etter balansedagen må vurderes for å se om slike hendelser skal ha regnskapsmessig effekt. Hvordan påvirker krigen regnskapsstørrelser og informasjon som skal gis i noter og årsberetning? Regnskapsmessig effekt avhenger av om krigen gir ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen, både etter GRS og IFRS. Etterfølgende forhold skal ikke påvirke målingen av resultat og balanseposter. Spørsmålet er om det på balansedagen 31. desember 2021 forelå en situasjon som gjorde at en diplomatisk løsning ikke lenger var mulig. Etter vår oppfatning representerer krigen en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens. Selv om hendelsen ikke påvirker målingen av regnskapsstørrelser ved årsslutt, kan den utløse et informasjonskrav. Foretaket må da vurdere hvilke tilleggsopplysninger som skal gis i noter og årsberetning.
  • Usikkerhet om fortsatt drift må vurderes. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til forhold oppstått både før og etter balansedagen. Krigen kan dermed få konsekvenser for forutsetningen om fortsatt drift.
  • Vurdering av øvrige konsekvenser for regnskapet som følge av endringer rundt samarbeidsparter, leverandører, kunder, driftsavbrudd og fluktuasjon i priser på valuta og råvarer. Dette gjelder for eksempel:
    • Vurdering av tap på fordringer
    • Tapskontrakter
    • Verdsettelse av varelageret, derunder ukurans
    • Nedskrivning av anleggsmidler etter GRS og etter IFRS
    • Avskrivningsperiode – den utnyttbare levetiden
    • Måling av virkelige verdier kan være utfordrende i volatile markeder hvor det råder stor usikkerhet om fremtiden
    • Balanseført utsatt skattefordel

 

Ifølge ESMA bør børsnoterte foretak ha transparens, så langt det er mulig på både et kvalitativt og kvantitativt grunnlag, i sine finansielle rapporter for 2021, dersom disse ennå ikke er ferdigstilt, i den årlige generalforsamlingen eller på annen måte i sin delårsrapportering. Dette gjelder de faktiske og forutsigbare direkte og indirekte virkningene av krisen på foretakets forretningsaktiviteter, eksponeringer mot de berørte markedene, forsyningskjeder, finansiell situasjon og økonomisk ytelse i deres virksomhet.

Styrets ansvar

Styrets ansvar utfordres i en situasjon som ved krigen i Ukraina. Det krever at styret har fokus på blant annet:

  • Økt aktsomhet og aktivitetsplikt fra styret. Styret må holde seg oppdatert om selskapets økonomiske stilling og at det er betryggende kontroll i selskapets virksomhet, formuesforvaltning og regnskap.
  • Etterlevelse av eventuelle sanksjonsregler som er aktuelle for foretaket. Brudd på sanksjonsreglene og regelverket for eksportkontroll kan medføre både bøter og fengselsstraff. Foretak bør derfor følge med og skaffe oversikt over sanksjoner og eksportrestriksjoner vedtatt
  • Risikovurderinger må oppdateres, med vurdering av egen eksponering for sanksjonsrisiko og ekstportkontrollrisiko, samt økt risiko for cyberangrep fra Russland.
  • Oppdatere rutiner og kontroller, både i forbindelse med eventuell økt risiko og i forbindelse med etterlevelse av sanksjonsregler.
  • Tillit til selskapet avhenger av åpenhet og tidsriktig informasjon om risikofaktorer selskapet er eksponert for.

 

Revisjonsmessige vurderinger

Revisorforeningen forventer at revisor aktivt bidrar til at innførte sanksjoner blir så effektive og treffsikre som mulig.

Revisor må ha kunnskap om sanksjonsregimet og følge opp revisjonskunder som omfattes av sanksjonsreglene. Revisorforeningen nevner følgende forhold:

  • Følg opp at sanksjonsregimet etterleves.
  • Bistå revisjonskundene som rammes med veiledning og håndtering av konsekvensene.
  • Frysforplikelser for revisors kunder og revisors egen virksomhet:
    • Dette er særlig aktuelt for finansielle foretak, men gjelder for alle som sitter på midler som tilhører listeførte personer. Finansielle foretak forutsettes å ha systemer på plass for å «screene» sine kunder og kunders reelle rettighetshavere mot sanksjonslistene.
    • Finanstilsynet har avklart at frysbestemmelsene som er en del av sanksjonsregimet mot Russland, er til hinder for å levere revisjon til selskaper som er eiet eller kontrollert av listeførte personer eller selskaper. Ifølge frysveilederen pkt 2.5.2 omfatter dette personer og selskaper som er oppført i sanksjonslisten og selskaper som er eiet mer enn 50 prosent eller på annen måte kontrollert av noen på listen.
    • Revisorforeningen og Økokrim råder revisorene til å benytte samme metodikk og grunnleggende indikatorer ved kartlegging av reelle rettighetshavere som kreves etter hvitvaskingsloven, for å avklare om klienten er eid eller kontrollert av noen som er på sanksjonslisten.
  • Eksportrestriksjoner kan være aktuelt for en rekke bedrifter innenfor blant annet olje- og gassindustrien, forsvarsrelaterte varer og teknologi. Slike sanksjoner kan bli utvidet løpende.
  • Importforbud og restriksjoner for handel og investeringer i visse geografiske områder i Ukraina (ikke kontrollert av ukrainsk regjering)

 

Revisor bør reflektere over hvilke konsekvenser sanksjonsregimet kan få for revisjonen av det enkelte revisjonsoppdraget. Dette gjelder blant annet hvordan risikovurdering og planlegging samt gjennomføring av revisjonen påvirkes. Usikkerhet knyttet til fortsatt drift må også vurderes.

Finanstilsynet har i dialog med Revisorforeningen pekt på bestemmelsene i revisorloven om revisors rett og plikt til å si opp revisjonsoppdrag som følge av særlige grunner. Finanstilsynet mener en tilstrekkelig relasjon mellom revisjonsklienten og Ukrainakonflikten i strid med restriksjonene kan gi revisor rett til å trekke seg, men revisor må selv vurdere om det konkrete forholdet utgjør en «særlig grunn».

 

Oppfølging av ansatte

Reiser og eventuell permisjon

Siden sikkerhetssituasjonen i Ukraina er alvorlig og ustabil fraråder UD reiser til Ukraina. UD fraråder også reiser til Russland og Hviterussland.

Om arbeidstaker skulle ytre ønske om å reise til Ukraina for å delta i forsvaret av landet er det ingen regler i lovverket som gir rett til slik permisjon. Arbeidsmiljøloven gir kun rett til permisjon for verneplikt i Norge samt i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.

Diskriminering

Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. I en slik situasjon vi nå står i hvor medarbeidere blir berørt må arbeidsgivere være oppmerksomme på spenninger i arbeidsflokken.

Krigen er de russiske ledere sitt ansvar, ikke landets borgere. Diskriminering av russiske arbeidstakere, eller arbeidstakere som har russiske ektefelle/familie, er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven§ 6. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å diskriminere noen basert på etnisitet.

En arbeidstaker kan ikke nekte å arbeide sammen med en russisk kollega. En kunde kan heller ikke nekte å motta tjenester fra en russisk ansatt. Da begår kunden ulovlig diskriminering, men arbeidsgiver har også et ansvar for å verne sin arbeidstaker mot kundens diskriminering.

Permittering på grunn av krigen i Ukraina

Krisen i Ukraina kan medføre driftsforstyrrelser, og gi kan grunnlag for permittering når arbeidstakere ikke kan sysselsettes på forsvarlig vis.

Noen eksempler på situasjoner som kan gi grunnlag for permittering

  • Leveransemangler stopper/hemmer produksjon
  • Eksportforbud for enkelte varer og tjenester til Russland
  • Bestillinger faller bort, kontrakter kanselleres eller utsettes
  • Kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter
  • Det er sammenbrudd i transporttjenesten

Som alltid må det gjøres en konkret vurdering. Det må være en sammenheng mellom krigen/driftsforstyrrelsen og det faktum at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.

Varslingsfrist 2 eller 14 dager?

Hovedregelen er at varslingsfristen ved permitteringer er 14 dager.

Ved uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven, hvor driften umiddelbart på innstilles helt eller delvis, gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist. Om det er grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel må vurderes konkret.

“Sjekkliste” – kan 2 dags varslingsfrist benyttes:

  • Er arbeidsbortfallet plutselig? Har driften akutt stoppet opp på grunn av plutselig råvaremangel eller som følge av eksportforbud for enkelte varer og tjenester?
  • Dersom driften stopper opp på grunn av eksportforbud; er sanksjonene varslet av myndighetene før de trådte i kraft, eller trådte de i kraft uten forvarsel? Har bedriften hatt tid til å områ seg er det mer naturlig å tenke seg at 14 dagers varslingsfrist gjelder.
  • Har dere drøftet fristens lengde med de tillitsvalgte etter Hovedavtalen LO-NHO?

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for kortere frist, anbefaler NAV av begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet. Er dere tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon anbefaler vi at dere kontakter denne for å få råd om 2- dagers fristen kan brukes i deres tilfelle.

Betaling til russiske kontoer

Ettersom russiske banker er utestengt fra betalingsoverføringstjenesten SWIFT, får ikke arbeidsgiver utbetalt lønn til russiske kontoer. Det samme gjelder ytelser fra NAV som sykepenger og foreldrepenger.

Vi anbefaler å endre til norsk kontonummer. Se hvordan du kan endre kontonummer for utbetalinger fra NAV.

Rett til arbeid

Regjeringen har iverksatt en ordning som innebærer at personer som er fordrevet fra Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år etter utlendingsloven § 34. Denne paragrafen gir asylsøkere opphold basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering.

Tillatelsene gis for ett år av gangen, og innebærer rett til å arbeide. Flyktningene som får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge vil kunne starte i jobb fra det tidspunktet de gis oppholdstillatelse.

Dette melder Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding 11.03.2022.

SMB Norge (en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter) har oppfordret sine medlemmer til å ansette ukrainske flykninger dersom de har mulighet til det. Målet er at organisasjonens medlemsbedrifter skal tilby minst 250 ukrainske flyktninger jobb før sommeren.

UDI har informasjon til ukrainske borgere som er i Norge og arbeidsgivere som ønsker å ansette ukrainsk arbeidskraft.

Nyttige lenker

Nettsidene forventes å bli oppdatert etterhvert som sanksjonene fastsettes. Bedrifter som har spørsmål kan stille disse til sanksjoner@mfa.no ifølge Regjeringen.no

 

 

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no

Webdesign og webutvikling av Increo