Opprettet : 15.03.2022 | Sist oppdatert : 15.03.2022
Fagartikler Lønn og personal Regnskap Revisjon
Strenge økonomiske sanksjoner fra Vesten er innført mot både Russland og Hviterussland. Norske myndigheter har lovet at de samme sanksjonene og restriksjonene som innføres i EU, USA og Storbritannia også vil bli innført i Norge. Sanksjonslisten utvides med stadig flere personer og selskaper, og det skjer løpende innstramminger i sanksjoner rettet mot regioner og eksportkontroll knyttet til særskilte sektorer:
De største effektene får foretak som har virksomhet i Russland, Hviterussland eller Ukraina, samt de som handler med foretak lokalisert der. Øvrige foretak vil imidlertid også bli påvirket i den grad de har kunder, leverandører eller distributører i sin verdikjede som påvirkes av sanksjoner og effekter for øvrig av krigen. Krigen i Ukraina fører også til økt usikkerhet i internasjonal økonomi. Krigen har allerede ført til høyere råvarepriser, og det er svært høye priser på strøm, gass og drivstoff i hele Europa.
Sanksjoner som er innført rammer verdier i det finansielle markedet, valutakurser, kunderelasjoner og -leveranser og forsyningsskjeder. Det medfører behov for å vurdere en rekke forhold knyttet til regnskapet. Mange av forholdene er like de forhold som er aktuelle å vurdere i forbindelse med koronapandemien.
Følgende er eksempler på hva som bør vurderes:
Ifølge ESMA bør børsnoterte foretak ha transparens, så langt det er mulig på både et kvalitativt og kvantitativt grunnlag, i sine finansielle rapporter for 2021, dersom disse ennå ikke er ferdigstilt, i den årlige generalforsamlingen eller på annen måte i sin delårsrapportering. Dette gjelder de faktiske og forutsigbare direkte og indirekte virkningene av krisen på foretakets forretningsaktiviteter, eksponeringer mot de berørte markedene, forsyningskjeder, finansiell situasjon og økonomisk ytelse i deres virksomhet.
Styrets ansvar utfordres i en situasjon som ved krigen i Ukraina. Det krever at styret har fokus på blant annet:
Revisorforeningen forventer at revisor aktivt bidrar til at innførte sanksjoner blir så effektive og treffsikre som mulig.
Revisor må ha kunnskap om sanksjonsregimet og følge opp revisjonskunder som omfattes av sanksjonsreglene. Revisorforeningen nevner følgende forhold:
Revisor bør reflektere over hvilke konsekvenser sanksjonsregimet kan få for revisjonen av det enkelte revisjonsoppdraget. Dette gjelder blant annet hvordan risikovurdering og planlegging samt gjennomføring av revisjonen påvirkes. Usikkerhet knyttet til fortsatt drift må også vurderes.
Finanstilsynet har i dialog med Revisorforeningen pekt på bestemmelsene i revisorloven om revisors rett og plikt til å si opp revisjonsoppdrag som følge av særlige grunner. Finanstilsynet mener en tilstrekkelig relasjon mellom revisjonsklienten og Ukrainakonflikten i strid med restriksjonene kan gi revisor rett til å trekke seg, men revisor må selv vurdere om det konkrete forholdet utgjør en «særlig grunn».
Siden sikkerhetssituasjonen i Ukraina er alvorlig og ustabil fraråder UD reiser til Ukraina. UD fraråder også reiser til Russland og Hviterussland.
Om arbeidstaker skulle ytre ønske om å reise til Ukraina for å delta i forsvaret av landet er det ingen regler i lovverket som gir rett til slik permisjon. Arbeidsmiljøloven gir kun rett til permisjon for verneplikt i Norge samt i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner.
Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. I en slik situasjon vi nå står i hvor medarbeidere blir berørt må arbeidsgivere være oppmerksomme på spenninger i arbeidsflokken.
Krigen er de russiske ledere sitt ansvar, ikke landets borgere. Diskriminering av russiske arbeidstakere, eller arbeidstakere som har russiske ektefelle/familie, er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven§ 6. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å diskriminere noen basert på etnisitet.
En arbeidstaker kan ikke nekte å arbeide sammen med en russisk kollega. En kunde kan heller ikke nekte å motta tjenester fra en russisk ansatt. Da begår kunden ulovlig diskriminering, men arbeidsgiver har også et ansvar for å verne sin arbeidstaker mot kundens diskriminering.
Krisen i Ukraina kan medføre driftsforstyrrelser, og gi kan grunnlag for permittering når arbeidstakere ikke kan sysselsettes på forsvarlig vis.
Noen eksempler på situasjoner som kan gi grunnlag for permittering
Som alltid må det gjøres en konkret vurdering. Det må være en sammenheng mellom krigen/driftsforstyrrelsen og det faktum at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.
Hovedregelen er at varslingsfristen ved permitteringer er 14 dager.
Ved uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven, hvor driften umiddelbart på innstilles helt eller delvis, gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist. Om det er grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel må vurderes konkret.
“Sjekkliste” – kan 2 dags varslingsfrist benyttes:
Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for kortere frist, anbefaler NAV av begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet. Er dere tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon anbefaler vi at dere kontakter denne for å få råd om 2- dagers fristen kan brukes i deres tilfelle.
Ettersom russiske banker er utestengt fra betalingsoverføringstjenesten SWIFT, får ikke arbeidsgiver utbetalt lønn til russiske kontoer. Det samme gjelder ytelser fra NAV som sykepenger og foreldrepenger.
Vi anbefaler å endre til norsk kontonummer. Se hvordan du kan endre kontonummer for utbetalinger fra NAV.
Regjeringen har iverksatt en ordning som innebærer at personer som er fordrevet fra Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år etter utlendingsloven § 34. Denne paragrafen gir asylsøkere opphold basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering.
Tillatelsene gis for ett år av gangen, og innebærer rett til å arbeide. Flyktningene som får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge vil kunne starte i jobb fra det tidspunktet de gis oppholdstillatelse.
Dette melder Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding 11.03.2022.
SMB Norge (en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter) har oppfordret sine medlemmer til å ansette ukrainske flykninger dersom de har mulighet til det. Målet er at organisasjonens medlemsbedrifter skal tilby minst 250 ukrainske flyktninger jobb før sommeren.
UDI har informasjon til ukrainske borgere som er i Norge og arbeidsgivere som ønsker å ansette ukrainsk arbeidskraft.
Nettsidene forventes å bli oppdatert etterhvert som sanksjonene fastsettes. Bedrifter som har spørsmål kan stille disse til sanksjoner@mfa.no ifølge Regjeringen.no