Opprettet : 19.11.2019 | Sist oppdatert : 08.04.2024
Kapitalnedsettelse i aksjeselskaper
Ved en kapitalnedsettelse blir aksjekapitalen redusert. Det kan være flere grunner til at selskapet ønsker å sette ned aksjekapitalen. Hensikten kan for eksempel være dekning av tap i selskapet, utdeling til aksjeeierne eller at en aksjeeier skal tre ut av selskapet.
Aksjeloven har regler om hvilke formål en kapitalnedsettelse kan ha, beslutningsprosessen, hvilke dokumenter som skal utarbeides og hvor stort nedsettelsesbeløpet kan være. Den nedre grensen for en kapitalnedsettelse er minstekravet til aksjekapital. I AS må aksjekapitalen være minimum kr 30 000 og i ASA er denne minstegrensen kr 1 000 000. Aksjekapitalen kan settes ned på to måter, enten ved innløsning (sletting) av aksjer eller ved nedsettelse av pålydende på aksjene. Innløsning av aksjer kan skje med ulik fordeling på aksjonærene og vil da føre til at eierforholdene endres. Ved nedsettelse av pålydende per aksje endres pålydende på alle aksjene og en slik kapitalnedsettelse har derfor ikke noen påvirkning på eierforholdene.
Det er styret som skal foreslå hvor mye aksjekapitalen skal settes ned med og det har også ansvaret for å utarbeide de nødvendige dokumentene. Det er imidlertid ikke noe i veien for at styret kan overlate den praktiske utarbeidelsen til administrasjonen i selskapet eller andre. Den endelige beslutningen om å sette ned aksjekapitalen tas av generalforsamlingen.
Hvordan gjennomfører du en kapitalnedsettelse i praksis?
På dib.no/selskapsrett kan du se hvilke områder dib kan bistå deg.
Kapitalnedsettelse – Maler og verktøy
Skal du gjennomføre en kapitalnedsettelse i eget selskap eller for en kunde? dib er et praktisk verktøy som sikrer at du gjennomfører prosessen i henhold til gjeldende lovkrav, samtidig som du sparer tid og penger.
