Opprettet : 11.07.2022 | Sist oppdatert : 20.05.2024
Lønnsoppgjør – etterbetaling
Forhandlinger rundt lønnsoppgjør kan trekke ut i tid. Det er reguleringsdatoen bestemt i tariffavtale, personalhåndbok eller individuell arbeidsavtale som er avgjørende for hva som eventuelt skal etterbetales, ikke når partene faktisk har kommet til enighet. Er det for eksempel avtalt at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen og de ansatte skal ha etterbetalt differansen mellom ny og gammel lønn for den perioden som har gått siden virkningstidspunktet.
Beregningsgrunnlag
Overtid
Overtidstillegg for arbeid utført i denne perioden vil ofte ikke tas med i beregning av etterbetaling. Historisk er det forankret at arbeidsgiver skal kunne beregne hvor mye overtid koster før den besluttes i de aktuelle tariffavtalene med tilhørende forhandlinger. Dette kan derfor variere fra tariffområde til tariffområde. Siden beregningene tidligere ble håndtert manuelt, har det også vært praktiske hensyn som har gjort at mange virksomheter har holdt variable tillegg utenfor beregning av etterbetaling. I dag er det i de fleste lønnssystemer mulig å definere hvilke lønnsarter som skal være med i beregningsgrunnlaget i tillegg til hvilken periode etterbetalingen skal gjelde for, slik at beløp til etterbetaling beregnes maskinelt.
Trekk
Når det beregnes etterbetaling skal det tas hensyn til trekk i lønn for feriedager som er avviklet i perioden det skal etterbetales for. Beregningsgrunnlaget kan også reduseres med annet trekk i lønn hos fastlønnede, for eksempel i forbindelse med permisjoner uten lønn. Arbeidsgiver kan velge å avstå fra å hensynta disse trekkene ved beregning.
Opphør av arbeidsforhold
Det er vanlig at lønnsoppgjør kun kommer de ansatte til gode som fremdeles er ansatt når oppgjøret foretas, selv om det har tilbakevirkende kraft. Dette kan være bestemt annerledes i tariffavtaler eller personalhåndbøker.
