Opprettet : 11.07.2022 | Sist oppdatert : 11.07.2022
Lønnsoppgjør – etterbetaling
Forhandlinger rundt lønnsoppgjør kan trekke ut i tid. Det avgjørende for hva som skal betales er reguleringsdatoen bestemt i tariffavtale, personalhåndbok eller individuell arbeidsavtale, ikke når partene faktisk har kommet til enighet. Dersom det for eksempel er avtalt at satsene skal reguleres 1. april er dette virkningsdatoen, og ansatte skal ha etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen. Man får da utbetalt differansen mellom ny og gammel lønn for den perioden som har gått siden virkningstidspunktet.
Beregningsgrunnlag
Overtid
Tillegg for overtid utført i denne perioden vil ofte ikke tas med i beregning av etterbetaling. Prinsippet er at arbeidsgiver skal kunne beregne hvor mye overtid koster før den besluttes. Dette er forankret i de aktuelle tariffavtaler med tilhørende forhandlinger, og kan derfor variere fra tariffområde til tariffområde. Det er også praktiske hensyn som har gjort at mange virksomheter historisk har holdt variable tillegg utenfor beregning av etterbetaling, siden beregningene tidligere ble håndtert manuelt. I dag er det i de fleste lønnssystemer mulig å definere hvilke lønnsarter som skal være med i beregningsgrunnlaget, samt hvilken periode etterbetalingen skal gjelde, slik at beløp til etterbetaling beregnes maskinelt.
Trekk
Når det skal beregnes etterbetaling må det også tas hensyn til trekk i lønn for feriedager som er foretatt i perioden det skal etterbetales for. Beregningsgrunnlaget kan også reduseres med annet trekk i lønn hos fastlønnede, for eksempel i forbindelse med permisjoner uten lønn. Arbeidsgiver kan velge å avstå fra å hensynta disse trekkene ved beregning.
Opphør av arbeidsforhold
Det er vanlig at lønnsoppgjør kun kommer de til gode som fremdeles er ansatt når oppgjøret foretas, selv om det har tilbakevirkende kraft. Det kan være bestemt annerledes i tariffavtaler eller personalhåndbøker.
