Stor variasjon i utgifter til kommunale tjenester

Tall for kommunenes tjenesteproduksjon i 2019 viser for eksempel at kommunens utgifter for å produsere en barnehageplass varierer fra 177.353 kr til 467.718 kr per år. Snitt for landet var 227.634 kr per barnehageplass.

Graver vi videre for å analysere forskjellene, finner vi at dette har sin årsak i ulikheter i:

•  strukturelle forhold
• kvalitetsforskjeller på innhold, f.eks få barn per ansatt
• kvalitetsforskjell på fysiske forhold, f.eks bygningsmassen
•  ulik andel barn med såkalt styrket tilbud
•  ulike vurderinger ved regnskapsføring av utgifter – og inntekter

eller en kombinasjon av en eller flere av ovennevnte faktorer. De tre første omhandler ulike utgiftsbehov som følge av spredtbygdhet mv., organisering, prioriteringer og mer eller mindre bevisste valg i den enkelte kommune. Den siste faktoren skyldes ulik eller mangelfull tolking hos de som konterer i kommunene.

Litt kvalifisert gjetting sier oss at det er betydelig feilrapportering fra kommunenes side. Dette begrunner vi blant annet med at kommunenes innrapporterte utgift til styrket tilbud i barnehagen (det som rapporteres til KOSTRA funksjon 211) varierte fra 23 kr til 412.667 kr per barn som mottar slikt tilbud. Ikke helt overbevisende tall.

Videre, den kommunen som hadde lavest utgift per barn til lokaler og skyss i 2019, brukte 1.617 kr per barn i snitt, mens kommunen som hadde høyest utgift til dette brukte 57.846 kr per barn.

Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage (det som rapporteres til KOSTRA funksjon 201) per barn i kommunal barnehage varierte fra 145.519 kr per barn til 357.654 kr. Gjennomsnitt for landet var 180.531 kr per barnehageplass. Noe av dette har nok naturlige forklaringer, som f.eks spredt bebyggelse og derfor mange små barnehager, god økonomi i kommunen mv. men ….

Et annet eksempel er utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger. Innrapporterte tall for 2019 viste blant annet at utgifter til renhold av skolene varierte fra 0,- kr/kvm til 2.905 kr/kvm. Dette fordelte seg som følger:

•  35 kommuner brukte mindre enn 50 kr/kvm til renhold av skolene,
•  9 kommuner brukte mellom 50 og 100 kr per kvm
•  129 kommuner brukte mellom 100 og 200 kr/kvm
•  163 kommuner brukte mellom 200 og 300 kr/kvm
•  41 kommuner brukte mellom 300 og 400 kr/kvm
• 22 kommuner brukte mer enn 400 kr/kvm til renhold på skolene

Gjennomsnitt for landet var 188 kr per kvm per år til renhold av kommunale skolebygg. Også utgifter til energi per kvm varierte fra 0 kr. til 1181 kr. per kvm i kommunene og her var snitt for landet 120 kr per kvm til energibruk i skolebygg. De store forskjellene kan skyldes enten feil i innrapportert bygningsareal, feil i regnskapet eller begge deler.

Siden mange, både lokalavisen, kommunepolitikere og administrasjonen i kommunen er interessert i betydningen av disse tallene kan det være vel verdt å foreta en omfattende gjennomgang av kommunens rapportering til SSB. Feil inn i regnskapet gir feil ut ved rapportering og politikerne bruker ofte tallene som grunnlag for prioriteringer mellom sektorer mv i kommunen.

I de fleste kommuner er det mange som konterer regninger, og bestillinger direkte i regnskapssystemet når en vare bestilles og/eller når regning mottas. For mange, på de ulike tjenestestedene i kommunen, er dette bare en liten del av arbeidsoppgavene som skal gjøres og enkle oppslagsverk for å sikre riktig kontering kan være vel verdt å bruke.

Med riktig verktøy, vil din kommune sørge for riktig kontering og bedre sammenligningsgrunnlag for kommunen. Prøv KOSTRAhjelp i dag.