Opprettet : 30.08.2022 | Sist oppdatert : 30.08.2022

Hva bør du tenke på før overgangen til IFRS?

Fagartikler IFRS



En overgang til IFRS skjer vanligvis i forbindelse med en børsnotering av foretaket, men også for eksempel når gjeldspapirer skal noteres på børsen eller ved endret eierforhold. Foretak kan også frivillig benytte IFRS fordi de ønsker å ha en regnskapsrapportering som ligger tett opp til det som gjelder for børsnoterte foretak, eller fordi foretaket opererer i internasjonale miljøer hvor brukerne av regnskapet forventer eller krever dette.

IFRS er et svært omfattende regelverk og inneholder veldig mange notekrav. Overgang til IFRS innebærer som regel betydelige endringer i regnskapsførte størrelser. En overgang i samsvar med IFRS 1 medfører at resultatregnskap og balanse skal omarbeides som om IFRS hadde vært anvendt i hele foretakets historie. Dette gjelder også sammenligningstallene.  

En overgang til IFRS kan også gi større effekter på hele organisasjonen, utover det å skulle følge et sett med nye krav til rapportering av regnskapsstørrelser. Det er derfor av stor betydning for implementeringens kvalitet og effektivitet at det i forkant foretas en grundig analyse og planlegging. 

Nedenfor gis eksempler på noen områder som er nyttig å tenke gjennom før overgangen til IFRS. 

Hvilke fordeler og ulemper gir en overgang til IFRS 

Noterte foretak eller foretak som skal noteres, banker og finansinstitusjoner samt foretak med noterte gjeldspapirer er pliktig til å rapportere etter IFRS. Dersom overgangen til IFRS er frivillig, bør det gjøres en grundig vurdering av samtlige fordeler og ulemper ved konverteringen, før beslutningen fattes.  

En fordel med å bruke IFRS i den finansielle rapporteringen er at det styrker kvaliteten i rapporteringen og sammenlignbarheten mellom foretak over landegrensene. Investorer og andre interessenter får et godt grunnlag for å ta beslutninger som bidrar til å bedre kapitalallokeringen og redusere kapitalkostnadene. 

Et annet forhold som kan være en fordel er at visse balanseposter kan vurderes til virkelig verdi (som eiendom, anlegg og utstyr, finansielle instrumenter, investeringseiendom mv), og på den måten synliggjøres noen av foretakets merverdier. 

En ulempe med bruk av IFRS er at det er et omfattende regelverk som vanligvis er mer ressurskrevende for foretaket å bruke enn GRS, derunder det økte kravet til noteopplysninger og innsamling av informasjon i den forbindelse.  

Identifisering av forskjeller mellom regelverkene 

IFRS er balanseorientert og tar utgangspunkt i definisjoner av eiendeler og forpliktelser, i motsetning til GRS som er resultatorientert og har fokus på en mest mulig fornuftig måling av periodens resultat. 

Det bør i en tidlig fase kartlegges hvilke forskjeller i regnskapsrapporteringen som en overgang fra GRS til IFRS vil innebære for foretaket. I tillegg bør det kartlegges hvilke valgmuligheter IFRS gir for bruk av ulike regnskapsprinsipper.  

Valgene kan vesentlig påvirke virksomhetens finansielle stilling og resultat, samt prosessene for å fremskaffe dataene i rapporteringen. Følgende områder vil påvirkes ved en overgang til IFRS, og kan kreve en annen kompetanse enn foretaket har før overgangen: 

  • større fokus på vurdering av balanseposter til virkelig verdi 
  • goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal ikke avskrives årlig som etter GRS, men jevnlig testes for verdifall (nedskrivningstest)  
  • leieavtaler skal som hovedregel, og i større grad enn etter GRS, behandles som finansielle leieavtaler, og verdien av eiendelen og gjelden må beregnes og tas inn i balansen 

En gjennomgang av de potensielle effektene av overgangen krever både kunnskap på området og allokering av ressurser. 

Påvirkning på forretningsmessige vilkår 

Effekten en overgang har på regnskapstallene kan igjen påvirke forhold som oppfyllelse av lånebetingelser, KPI’er, nøkkeltall og grunnlaget for beregning av bonus- og kompensasjonsordninger. 

Det bør gjøres en vurdering av alle slike effekter, og behov for å kommunisere rundt dette og endre avtaler og beregninger må kartlegges og gjennomføres. 

Systemer og intern kontroll 

For foretak som må endre regnskapsføringen eller noteopplysningene som følge av overgangen til IFRS kan det være nødvendig å tilpasse systemer for bokføring og konsolidering, samt intern kontroll knyttet til bruken av disse. Hvilke tilpasninger er nødvendige? Er det behov for å ta inn eksterne rådgivere? 

Har foretaket de rette ressursene og verktøyet? 

Selve overgangen til IFRS krever vanligvis en hel del ressurser og ikke minst god IFRS-kompetanse. Det krever kunnskap om et nytt regelverk som de ansatte kanskje ikke har i dag.  

Er det behov for å bruke eksterne konsulenter i en periode for å få hjelp til konverteringen? Trenger foretaket et verktøy som gjør det enklere å finne frem i og forstå IFRS-regelverket?  

I dib finner du et digitalt oppslagsverk og interaktive sjekklister innen IFRS, både for førstegangsanvendelse og senere løpende rapportering. Prøv dib. 

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no