Opprettet : 08.01.2024 | Sist oppdatert : 19.08.2024
Taksonomien er en hjørnestein i EUs bærekraftige finansrammeverk og et viktig verktøy for markedstransparens. Det bidrar til å kanalisere investeringer til de økonomiske aktivitetene som er mest nødvendige for overgangen, i tråd med målene for ”The Green Deal”.
Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer kriterier for økonomiske aktiviteter som bidrar til at vi har en klimanøytral økonomi innen 2050. Taksonomien omfatter seks miljømål. I utgangspunktet skulle foretak kun rapportere på de to klimarelaterte miljømålene “begrensning av klimaendringer” og “klimatilpasning”, men fra og med 1. januar 2024 strekker rapporteringskravet seg lengre enn disse to, og omfatter ytterligere fire miljømål: “bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser”, “omstilling til en sirkulærøkonomi”, “forebygging og bekjempelse av forurensing” og “beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer”.
Store foretak som er pålagt å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), må gi informasjon om hvordan og i hvilken grad deres aktiviteter er knyttet til miljømessig bærekraftig økonomisk virksomhet. For å oppnå dette skal det gis informasjon om nøkketall (KPIer) knyttet til omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og operasjonelle kostnader (OpEx) som ikke-finansielle foretak skal offentliggjøre.
Taksonomiforordningen trådte i kraft 12. juli 2020. Taksonomien ble tatt i bruk i EU 1. januar 2022, da det første settet med kriterier trådte i kraft.
Taksonomiforordningen er vedtatt i norsk lov gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren mv, som trådte i kraft 1. januar 2023, og følger tidslinjen fra EU fra dette tidspunktet. Store foretak av allmenn interesse etter EU-definisjonen skal altså rapportere i 2024 (for regnskapsåret 2023). Norske foretak som er omfattet av de nye reglene ble imidlertid oppfordret av Finansdepartementet til å inkludere taksonomirelatert informasjon i årsrapporten for regnskapsåret 2022.
Plikten til å rapportere etter taksonomiforskriften gjelder for børsnoterte foretak, samt alle banker og forsikringsselskaper som har mer enn 500 ansatte. Andre selskaper som ikke er omfattet av CSRD kan velge å offentliggjøre denne informasjonen for å få tilgang til bærekraftig finansiering eller av andre forretningsmessige årsaker.
Her er noen forslag til aktiviteter for å sikre samsvar med EU-taksonomien:
I dib finner du alle ESRS–standarder og mer informasjon om ESG/ bærekraftsrapportering. Du får også tilgang til EU-regelverket samt nyttige verktøy.
Les mer om ESG modulen eller be om tilbud her
Virksomheter som omfattes av EU-kommisjonens reguleringer om bærekraftsrapportering – CDRD (bærekraftsdirektivet), skal også rapportere i henhold til European Sustainability Reporting Standards – ESRS. ESRS dekker hele bærekraftsområde og omfatter miljø/ klima (E), sosiale forhold (S) og virksomhetsstyring (G), samt generelle rapporteringsprinsipper
Bærekraftsrapportering er ikke en ren sjekklisteøvelse og kun et spørsmål om overholdelse av regler. Formålet med rapporteringen er å innhente, analyser og tolke data om bærekraftssituasjonen i virksomheten, slik at interne og eksterne interessenter kan fatte beslutninger på et velinformert grunnlag.