Opprettet : 27.05.2021 | Sist oppdatert : 27.05.2021

Endringer i regnskapsloven fra 1. juli 2021

Regnskap



Regnskapslovutvalget la for over fem år siden opp til å erstatte god regnskapsskikk med IFRS for SMEs. De vedtatte endringene i regnskapsloven ble langt mindre omfattende enn dette. Utgangspunktet er at de endringer som er nødvendig for å gjennomføre EUs regnskapsdirektiver tas inn i norsk rett.

Slik er hovedpunktene i de vedtatte endringene:

Vesentlighetsprinsippet

Prinsippet følger i dag ikke direkte av regnskapsloven, men er allment forstått som en del av prinsippet om god regnskapsskikk. Vesentlighetsprinsippet kan karakteriseres som regnskapsreguleringens toleransegrense for mangelfull rapportering. Vesentlighetsprinsippet setter et skille mellom vesentlige forhold, hvor mangler ved rapporteringen ikke skal forekomme, og uvesentlige forhold, hvor mangler kan forekomme.

Det tas inn en definisjon av vesentlighetsprinsippet i ny regnskapslov § 1-10: «En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.»

Redegjørelsen for foretaksstyring

Regnskapsloven § 3-3b endres og redegjørelsen, som gjelder for noterte foretak, skal inneholde opplysninger om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg.

Redegjørelsen om samfunnsansvar

Regnskapsloven § 3-3c gis en utforming som i større grad reflekterer oppbyggingen av bestemmelsen i direktivet. Redegjørelsesplikten gjelder store foretak. Endringene gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i regnskapsloven § 3-3 c slik bestemmelsen lyder i dag, samt en mulighet for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. Under behandlingen i Stortinget ble det rettet opp en lovteknisk glipp i forslaget til regnskapsloven § 3-3c femte ledd.

Unntak fra konsolidering

Det er gjort endringer for å innarbeide i norsk rett alle unntak fra konsolidering som følger av direktivet.

Regnskapsloven § 3-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde: «Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.»

Distribusjonsutgifter

Regnskapsloven § 5-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: «Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning».

Forskning og utvikling

I regnskapsloven § 5-6 er hovedreglen før endringen at forskning og utvikling skal balanseføres, med en spesialbestemmelse om at denne type utgifter kan kostnadsføres. Etter endringen skal kostnader til forskning alltid kostnadsføres, mens utviklingskostnader kan balanseføres dersom kriteriene for det er oppfylt. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, kan skal de avskrives over maksimalt ti år.

Dette medfører også en endring i regnskapsloven § 6-2 første ledd post A. Anleggsmidler I. nr. 1 fra «Forskning og utvikling» til «Utvikling».

Avskrivningsperiode goodwill

Regnskapsloven § 5-7 nytt tredje punktum tilføres som medfører at avskrivningsperiode for goodwill maksimalt kan være 10 år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. I tillegg kommer en klargjøring i fjerde punktum om at nedskrivning av goodwill ikke kan reverseres.

Ekstraordinære poster og skatt på disse fjernes fra oppstillingsplanen

Regnskapsloven § 6-1 første ledd som angir oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter art, og regnskapsloven § 6-1 a første ledd som angir oppstillingsplan for resultatregnskap etter funksjon, endres slik at det ikke lenger fremgår ekstraordinære poster eller skattekostnad på disse.

Rekkefølgen på noteopplysninger

Ny regnskapslov § 7-1 a medfører et krav til at rekkefølgen på noteopplysningene skal følge postene i oppstillingsplanene for balanse og resultatregnskap. Formålet er å øke sammenlignbarheten mellom foretakene.

For noteopplysninger som ikke knyttes direkte til en post i oppstillingene, som prinsippnote og hendelser etter balansedagen, vil plasseringen ikke være gitt. For eksempel prinsippnoten vil naturlig kunne legges først, mens for eksempel hendelser etter balansedagen legges bak. Hvor disse legges må vurderes når vi ser hvordan praksis blir.

Tilføyelser i notekrav for foretak som ikke er små

Ny regnskapslov § 7-7 a angir at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling. Videre sier ny regnskapslov § 7-7 b at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

Små foretak får lettelser i notekravene

Det gis noen lettelser i notekrav for små foretak, derunder:

  • Regnskapsloven§ 7-35 endres slik at det ikke lenger er krav til å angi begrunnelse for endringer i hvilke regnskapsprinsipper som anvendes, virkningen av endring av regnskapsprinsipp samt feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Videre fjernes kravet til opplysninger om regnskapsvalutaen og omregningskursen dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen.
  • Regnskapsloven § 3-6 endres slik at det gis lettelser i enkelte deler av informasjon om konsernforhold og om tilknyttede selskaper.
  • Regnskapsloven § 7-37 fjerner krav til informasjon om anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater vurdert etter virkelig verdi i henhold til regnskapsloven § 5-8.
  • Regnskapsloven § 7-38 annet ledd fjernes og dermed krav om å gi en spesifikasjon av driftskostnader som ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet.
  • Regnskapsloven § 7-39 annet ledd om informasjon om endring i avskrivningsplan fjernes. Tilsvarende fjernes fjerde ledd og opplysninger om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret, om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter samt arten av forskning og utvikling som drives.
  • Regnskapsloven § 7-43a informasjon om obligatorisk tjenestepensjon fjernes.
  • Regnskapsloven § 7-44 informasjon om ytelser til ledende personer mv. fjernes.
  • Regnskapsloven § 7-45 endres delvis for informasjon om lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret for å tilpasses bestemmelsen i direktivet.

Ønsker du å se alle endringene og den nye regnskapstandarden, prøv dib 

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no

Webdesign og webutvikling av Increo