Revisjonsberetning

Det eksisterer i hovedsak 3 ulike typer revisjonsberetninger

• Normalberetning
  Revisor konkluderer med at regnskapet i det alt vesentlige er uten vesentlig feil og mangler.
• Revisjonsberetning med presisering
  Revisor er ikke uenig i at årsregnskapet gir et rettvisende bilde, men revisor ønsker å gjøre leserne oppmerksomme på visse forhold.
• Revisjonsberetning med modifisert konklusjon
  Revisjonsberetningen kan eventuelt avgis med forbehold, negativ konklusjon eller konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskapet. Revisor avgir revisjonsberetning med modifisert konklusjon dersom revisor har funnet vesentlige feil eller er uenig med selskapets vurderinger eller regnskapsprinsipper. Hvis revisor ikke kan uttale seg, skyldes det at revisor ikke har vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å underbygge konklusjonen om vesentlige forhold i årsregnskapet.

Sentrale forhold ved revisjonen

For børsnoterte selskap skal det redegjøres for de forhold som har hatt størst betydning av revisjonen av selskapet. Dette kan være områder hvor det er høy risiko for vesentlige feil, eller hvor det er gjort betydelig skjønnsmessige vurderinger. Revisor skal i tillegg til å beskrive disse forholdene også angi hvordan de ble håndtert i revisjonen.
For selskaper som ikke er børsnoterte kan revisor avklare med revisjonskunden om det er hensiktsmessig og ønskelig at revisor gir en beskrivelse av sentrale forhold.

Revisjonsberetning for konsern

Revisor for et morselskap i et konsern skal avgi en felles revisjonsberetning for morselskapet og konsernet. Det er ikke krav om at morselskapets revisor også skal revidere datterselskapene i konsernet. Når de underliggende selskapene som inngår i konsernet har valgt en annen revisor enn konsernrevisor, må konsernrevisor avgi en beretning som bygger på revisjonen som er utført av revisorene i disse selskapene.

Frister for å avgi revisjonsberetning

Revisjonsberetningen skal dateres og underskrives av oppdragsansvarlig revisor. Revisor kan benytte en forsvarlig løsning for elektronisk signering.

Datoen på revisjonsberetningen gir informasjon om når revisjonen er avsluttet. Det kan være en tidligere dato enn dagen revisjonsberetningen blir avgitt. Revisor må ha en klar oppfatning av når revisjonen er avsluttet. I praksis avgir revisor oftest revisjonsberetningen til styret først når signert regnskap er mottatt, selv om revisjonen er avsluttet og datoen i revisjonsberetningen er satt tidligere.

Revisjonsberetningen skal sendes uten ugrunnet opphold etter revisor har avsluttet revisjonen og styret har behandlet og fastsatt årsregnskapet. Den må være styret i hende senest to uker før årsregnskapet skal behandles av foretakets øverste organ. Ordinær generalforsamling for aksjeselskaper skal avholdes senest seks måneder etter regnskapsårets utløp. Siste frist for å avgi revisjonsberetning for aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper er dermed 15. juni. For andre revisjonspliktige virksomheter vil siste frist være syv måneder etter regnskapsårets slutt.

Revisor kan ikke avgi beretning uten at det foreligger et fullstendig avlagt årsregnskap. Dersom virksomheten avgir årsregnskapet senere enn lovbestemte frister, vil dette påvirke tidspunktet for når revisor kan avgi sin beretning. Revisjonsberetningen vil i såfall ha bemerkninger om at årsregnskapet er avlagt etter utløpet av lovens frist.

Les mer om hvordan dib kan bistå revisorer