Bærekraftsrapportering

Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Bærekraftsområdet står i 2023 overfor store endringer og et økende rapporteringskrav. EU-taksonomien og bærekraftsdirektivet omfatter et begrenset antall foretak direkte, men en rekke andre foretak vil påvirkes indirekte, som leverandører, kunder, datterselskap og andre relasjoner til foretak som omfattes. Åpenhetsloven derimot vil favne et større antall foretak.

Bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. EUs Green Deal er EUs ambisjoner i klima- og miljøpolitikken, og følger opp FNs bærekraftsmål. Norges arbeid med bærekraftsmålene er blant annet omtalt på Regjerings nettsider om bærekraftsmålene for Norge.

EU-taksonomien i finanssektoren

Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023, og omfatter offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Det nye regelverket skal gjøre det lettere å investere bærekraftig, og sikre en felles forståelse av hva som kan kalles grønt eller bærekraftig i finansmarkedene. Loven gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning slik at disse reglene blir en del av norsk rett.

Loven gjelder finansforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte.

Kravene i loven om å gi informasjon som beskrevet i taksonomiforordningen, skal først gjelde for årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag 31. desember 2023. Finansdepartementet oppfordrer norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten til å inkludere denne informasjonen i sine årsrapporter for regnskapsåret 2022 på frivillig basis.

Taksonomiforordningen

Taksonomiforordningen etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet, og er et sentralt instrument med sikte på bærekraftig finans. Hensikten med taksonomien er å vri den private kapitalen til å bli en del av det grønne skiftet. Klassifiseringssystem skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Dette blir viktig for alle typer foretak i tiden som kommer, for eksempel i forbindelse med låneopptak og børsnoteringer.

Offentliggjøringsforordningen (SFDR)

SFDR står for Sustainable Finance Disclosure Regulation og kalles på norsk «offentliggjøringsforordningen». Forordningen pålegger finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Foretakene og rådgiverne skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger.

Bærekraftsdirektivet (CSRD)

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og kalles på norsk «bærekraftsdirektivet». Dette er et direktiv om bærekraftsrapportering som erstatter NFRD (direktiv om ikke-finansiell rapportering) fra og med januar 2024. Formålet med bærekraftsdirektivet er å styrke kvaliteten på bærekraftsrapporteringen, samt å standardisere rapporteringen slik at den blir mer sammenlignbar med andre selskapers rapportering.

Det er børsnotering og terskler for omsetning, balanse og antall årsverk som avgjør hvem som omfattes og når. De største foretakene vil få rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024 i samsvar med direktivets overgangsregler om trinnvise innføring.

Det er  fokus på «dobbel vesentlighet». Dette innebærer at det er fokus på tiltak som både forbedrer samfunn og miljø og samtidig er lønnsomme for bedriften.

Opplysningene skal gis i en egen avgrenset del av årsberetningen. Bærekraftsinformasjonen skal merkes digital på samme måte som ved ESEF.

EU-standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)

Det arbeides også med et sett EU-standarder for bærekraftsrapportering, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards) Standardene skal være en utdypning av bærekraftsdirektivet for å sikre mer ensartet anvendelse av regelverket og dets målsetninger. Foretak som må følge bærekraftsdirektivet må også følge ESRS i sin bærekraftsrapportering.

EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har fått ansvaret for arbeidet med standardene. 12 standarder ble oversendt EU-kommisjonen for godkjennelse i november 2022. EFRAG jobber også med sektorspesifikke standarder, som skal sendes på høring i løpet av våren 2023.

ESRS skal dekke hele bærekraftsområdet innenfor bærekraftstemaene miljø/klima (E), sosiale forhold (S) og virksomhetsstyring (G), samt generelle rapporteringsprinsipper. ESRS bygger på og har hentet inspirasjon fra eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer, som blant annet GRI (the Global Reporting Initiativ), TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), CDP (the Carbon Disclosure Project), og SASB (the Sustainable Accounting Standards Board).

SMB-standarder

Mindre aktører som ikke direkte er eller blir omfattet av bærekraftsregelverket omtalt over, vil kunne påvirkes av at det stilles nye krav fra kunder og banker. Det er allerede utarbeidet eller planer om egne standarder for denne gruppen:

• Nordic Accountant Federation (NAF) har lansert en felles nordisk standard for bærekraftrapportering. Standarden kalles Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Den er den første på markedet som er tilpasset små og mellomstore bedrifter. NAF består søsterorganisasjonene Regnskap Norge (Norge), Srf Konsulterna (Sverige) og TAL (Finland).
• Det vil komme en separat EU-standard for SMB fra EFRAG. Det kommer til å bli en kostnadseffektiv rapportering og en nedskalert versjon av ESRS-standardene for de store børsnoterte foretakene.
• For SMB som ønsker å komme i gang med bærekraftsarbeidet i sin virksomhet, publiserte Accountancy Europe i juni 2021 en veileder. Sjekklisten hjelper revisorer og rådgivere med å støtte sine SMB-kunder med å bygge en profil og bevissthet innenfor bærekraft.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal videre sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Se nærmere omtale av åpenhetsloven.

I dib finner du nærmere informasjon om bærekraftsrapportering, samt hvor du kan finne nyttige verktøy på området. Prøv dib kostnadsfritt.