Delårsrapportering

Regelverket

Hvem som skal avgi delårsrapporter og hvor ofte reguleres i verdipapirhandelloven med forskrifter, samt i forskrifter til regnskapsloven. I tillegg reguleres rapporteringen i utstederregelverket for børsene. 

IFRS regulerer ikke hvilke foretak som skal offentliggjøre delårsrapporter, eller hvor ofte eller raskt etter avslutningen av en delårsperiode offentliggjøringen skal skje. IAS 34 «Delårsrapportering» oppfordrer kun foretak som har børsnoterte verdipapir til å legge frem en halvårsrapport. I tillegg regulerer IAS 34 minstekravet til innholdet i delårsrapporten og prinsipper for innregning og måling. IAS 34 gjelder for foretak som er pålagt eller selv velger å offentliggjøre delårsrapporter i tråd med IFRS. 

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har også utgitt en regnskapsstandard om delårsregnskap som trådte i kraft med virkning for regnskapsperioder som starter 1. januar 2022 eller senere. Standarden gjelder for foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven og god regnskapsskikk når disse plikter å utarbeide delårsregnskap. Standarden kan også anvendes av regnskapspliktige etter regnskapsloven som frivillig utarbeider delårsregnskap i samsvar med god regnskapsskikk. Se egen omtale av NRS 11 Delårsregnskap. Kravene til disse foretakene omtales derfor ikke nærmere i artikkelen under.

Hvor ofte skal det rapporteres

Fra og med regnskapsåret 2017 var det ikke lenger et lovfestet krav om kvartalsrapportering, kun halvårsrapportering. Finansinstitusjoner må likevel fortsatt utarbeide kvartalsrapporter, som følge av krav i årsregnskapsforskriften for banker mv. Det er med virkning fra 1. januar 2020 unntak for 4. kvartal for institusjoner som ikke er notert.

Oslo Børs stiller heller ikke krav om kvartalsrapportering fra de noterte selskapene, men anbefaler i sin IR-anbefaling at noterte foretak publiserer delårsrapporter også for første og tredje kvartal innen to måneder etter periodens utgang. Selskapene oppfordres til å ta stilling til om de skal rapportere kvartalsvis, og eventuelt gi en velbegrunnet forklaring på hvorfor dette ikke anses som nødvendig.

Et alternativ er at selskapet i stedet velger å avlegge en noe forenklet delårsrapport som alternativ til IAS 34 rapporter, med innhold som er nærmere spesifisert i anbefalingen.

Krav til innhold og prinsipper for innregning og måling 

IAS 34 regulerer minstekravet til innholdet i delårsrapporten og prinsipper for innregning og måling. Standarden gjelder for foretak som er pålagt eller selv velger å offentliggjøre delårsrapporter i tråd med IFRS. Verdipapirhandelloven krever at delårsrapporten skal utarbeides i tråd med IFRS, og at den skal inneholde et sammendrag av finansregnskapet, en halvårsberetning og en erklæring fra ansvarlige for virksomheten.

Foretak som ikke omfattes av verdipapirhandellovens krav, men velger å avgi delårsrapport etter IFRS, skal oppfylle kravene i IAS 34. Alternativt må det klart fremgå at delårsrapportene ikke er avlagt i henhold til IAS 34.

En delårsrapport etter IFRS er en finansiell rapport som inneholder enten et fullstendig eller sammendratt finansregnskap for en periode som er kortere enn et helt regnskapsår. 

Målet med delårsrapporten er å gi oppdatert og relevant informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets resultater og finansielle stilling i den aktuelle perioden. Vurdering av hvilken informasjon som bør gis eller utelates skal gjøres ut ifra vesentlighet. Vesentlighet skal vurderes ut fra det enkelte delårsregnskapet og ikke årsregnskapet. Det kan medføre at forhold må opplyses om i delårsregnskapet, men ikke i årsregnskapet.

Finansielle institusjoner

Delårsregnskapet skal som utgangspunkt utarbeides i samsvar med IAS 34 også for finansielle institusjoner.

Finansielle institusjoner som ikke er noterte har imidlertid unntak og forenklinger fra kravene i IAS 34 som følger av årsregnskapsforskriften for banker mv. Det er for eksempel ikke krav til å utarbeide kontantstrømoppstilling. Det er også forenklinger knyttet til resultatregnskap og balanse, som minst skal angi hovedpostene i oppstillingsplanene. Kravet i IAS 34 om å gi opplysninger om virkelig verdi på finansielle instrumenter, kan for unoterte institusjoner fravikes under forutsetning av at det gis opplysninger i samsvar med bestemmelser i årsregnskapsforskriften.

Halvårsberetningen

Halvårsberetningen skal ifølge verdipapirhandelloven minst inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet. Det skal i tillegg gis en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.

For aksjeutstedere skal halvårsberetningen inneholde en beskrivelse av nærstående parters vesentlige transaksjoner.

Regnskapsoppstillinger

Minstekravet til regnskapsoppstillinger er i henhold til IAS 34:

• Sammendratt balanseoppstilling
• Sammendratt oppstilling over totalresultatet, derav resultatregnskap og andre inntekter og kostnader (felles eller hver for seg)
• Sammendratt oppstilling over endring i egenkapital
• Sammendratt oppstilling over kontantstrømmer
• Utvalgte forklarende noter

Delårsrapporten skal i henhold til IAS 34 presenteres i samme format som årsrapporten. Dersom det i årsrapporten gis separat oppstilling for resultatregnskapet og andre inntekter og kostnader i totalresultatet, skal tilsvarende anvendes i delårsrapporten. 

Et foretak kan velge å presentere et fullstendig finansregnskap i delårsrapporten. Da må innhold og format samsvare med reglene i IAS 1 “Presentasjon av finansregnskap” i tillegg til kravene i IAS 34 om måling og tilleggsinformasjon.

Dersom et foretak heller offentliggjør et sammendratt finansregnskap i delårsrapporten, skal dette sammendratte regnskapet minst omfatte hver av de overskrifter og delsummer som er inkludert i siste avlagte årsregnskap. Imidlertid kan det tas hensyn til endringer i dette, for eksempel som følge av en ny eller revidert standard. Ytterligere poster skal inkluderes dersom utelatelse av disse ville gjøre det sammendratte delårsregnskapet misvisende.

Inneholder et foretaks årsrapport morselskapets finansregnskap i tillegg til konsernregnskapet, er det valgfritt etter IAS 34 å inkludere morselskapets finansregnskap i delårsrapporten.

Noteopplysninger

Det antas at alle som leser et foretaks delårsrapport, også har tilgang til dets siste årsrapport. Hensikten med delårsrapporten er å gi en oppdatering av det siste fullstendige årsregnskapet. Delårsrapporten fokuserer derfor på nye aktiviteter, nye hendelser og nye omstendigheter, og gjentar ikke informasjon som tidligere er rapportert.

Notene til delårsrapporten skal hovedsakelig inneholde en forklaring av de hendelser og endringer som er betydelige for å forstå endringene i foretakets finansielle stilling og inntjening siden forrige årsrapport. I den grad det er relevant og aktuelt, bør det gis supplerende informasjon om utviklingen i forhold til det som er redegjort for i årsregnskapet.

IAS 34 angir krav til noteinformasjon som alltid skal vurderes og inntas i delårsrapporten, forutsatt at de er vesentlige. I tillegg er det angitt områder hvor det kreves informasjon i noter dersom det ikke er gitt andre steder i delårsrapporten. 

Regnskapsprinsipper

Det skal angis om delårsrapporten er utarbeidet i henhold til IFRS og er i overensstemmelse med gjeldende regnskapsstandard IAS 34 “Delårsrapportering”.

De samme regnskapsprinsipper skal anvendes i delårsrapportene som i årsregnskapet. Unntak gjelder for endringer i regnskapsprinsipper som er foretatt etter slutten av rapporteringsperioden for det siste årsregnskapets, og som vil bli gjenspeilet i neste årsregnskap.

Regnskapsprinsippene trenger ikke å gjengis i delårsrapporten med mindre det har vært endringer eller det er spesielle forhold som gjelder delårsregnskapet.

Erklæring til halvårsrapporten

I henhold til verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften skal det avgis en erklæring ved halvårsrapportering av de personene som er ansvarlige hos utstederen.

Erklæringen skal tydelig angi navn og stillingsbetegnelse. Den skal inneholde informasjon om at halvårsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder. Videre skal den gi informasjon om at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at halvårsberetningen gir et rettvisende bilde i henhold til lovkravene.

Pandemi og krig – behov for vurderinger og informasjon

Pandemi og krig er hendelser som kan føre til usikker økonomisk situasjon for mange virksomheter. Det medfører behov for å vurdere en rekke forhold knyttet til regnskapet. Følgende forhold og deres regnskapsmessige behandling kan være relevante å vurdere (listen er ikke uttømmende):

• Fortsatt drift
• Måling av virkelig verdi
• Estimater knyttet til
  • variabelt vederlag etter IFRS 15
  • netto salgsverdi for varelager
  • gjenværende økonomisk levetid for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt for balanseførte leieavtaler
  • avsetninger for tapskontrakter
  • nedskrivingsvurderinger
  • tap på fordringer
• Offentlige tilskudd
• Endringer i skatter, inkludert grunnlaget for å kunne balanseføre utsatt skattefordel
• Endringer i leieavtaler, for eksempel subsidier
• Utbetaling av forsikringer
• Finansielle instrumenter
  • sårbarhet knyttet til konsentrasjons- og likviditetsrisiko
  • effekt av salg på klassifisering av eiendeler og vurdering av forretningsmodellen
  • endringer i kontrakter
  • sikringsbokføring
  • vurdering av forventede tap på finansielle eiendeler
• Noteopplysninger om usikkerhet i estimater

Hjelpeverktøy

I dib finner du maler og sjekklister som sørger for at du følger kravene til innhold og utforming, derunder eget verktøy tilpasset finansielle institusjoner. Prøv dib kostnadsfritt.