Opprettet : 22.05.2020 | Sist oppdatert : 16.09.2021

Konsernbidrag 

Fagartikler Regnskap Selskapsrett Skatt og mva



Konsernbidrag er en vederlagsfri overføring fra et konsernselskap til et annet. I motsetning til utbytte som bare kan utdeles "oppover" i konsernet, kan konsernbidrag gis i alle retninger innenfor konsernet.  

Konsernbidrag vil si at et selskap overfører penger, driftsmidler eller andre former for økonomiske ytelser til et annet selskap i konsernet uten at det betales noe vederlag. Det kreves ikke at det foretas en faktisk overføring av midler samme år, men giverselskapet må påta seg en ubetinget forpliktelse til å yte bidraget.

Formålet med konsernbidrag er vanligvis å utjevne skattebelastningen innad i et konsern. Giverselskapet kan på visse vilkår kreve fradrag for konsernbidraget ved skattefastsettingen og dermed redusere sin skattepliktige inntekt. Mottakerselskapets skattepliktige inntekt vil da øke tilsvarende, slik at et eventuelt skattemessig underskudd hos mottaker blir redusert. Dette gir en samlet reduksjon i betalbar skatt for konsernet.

Konsernbidrag kan også gis for å finansiere andre selskaper i konsernet. I slike tilfeller gis ofte konsernbidraget uten skattemessig effekt og poenget er da at konsernbidraget ikke skal føre til endring i skattepliktig inntekt hos noen av selskapene. For å få til dette er det et vilkår at giverselskapet ikke har rett til fradrag for konsernbidraget fordi det overstiger den ellers skattepliktige inntekt i giver. Først da vil konsernbidraget være skattefritt for mottakerselskapet.

mann som deler penger

Hvem kan gi og motta konsernbidrag? 

Giver og mottaker må i utgangspunktet være norske selskaper. Morselskapet kan imidlertid være hjemmehørende i en annen stat, så lenge giver- og mottakerselskapene er hjemmehørende i Norge. I enkelte tilfeller kan det også gis konsernbidrag til og fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Selskapene må i tillegg inngå i samme selskapsrettslige konsern, samt at det foreligger et eierkrav på minimum 90%. Eier- og stemmeandelskravene må være oppfylt den 31.12 i året konsernbidraget skal gjelde for.

Rammene for konsernbidraget – aksjerettslige regler 

Aksjelovens konsernbidragsregler viser til utbyttereglene i aksjeloven. Avgjørende for konsernbidragets maksimale størrelse er derfor hva som kan deles ut som utbytte.  Det vil i korthet si netto eiendeler korrigert for bunden egenkapital så lenge selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet.  Beslutning om å avgi konsernbidrag treffes av generalforsamlingen, etter styrets forslag.

I enkelte tilfeller er givers egenkapital upåvirket av konsernbidraget som gis. Dette gjelder når morselskapet gir konsernbidrag til et datterselskap og konsernbidraget medfører en verdiøkning på aksjene i datterselskapet som kan oppføres i morselskapets balanse. Det antas da at giver ikke trenger å ha fri egenkapital, men kan gi mer i konsernbidrag enn det ville ha kunnet gi i utbytte.

Størrelsen på det skatterettslige inntektsfradraget 

Det kan kun kreves fradrag for den delen av konsernbidraget som ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Det vil si at giver ikke kan skape et fremførbart underskudd på grunn av konsernbidraget selv om dette er større enn årets skattepliktige inntekt.

Konsernbidraget er skattepliktig inntekt for mottakeren samme år som det er fradragsberettiget for giveren. Mottakeren kan bruke årets underskudd eller tidligere års fremførbare underskudd til å nøytralisere konsernbidraget.

Det er viktig å huske at for å få fradrag må konsernbidraget gis med skattemessig effekt. Det vil si at giver krever fradrag for konsernbidraget i skattemeldingen. Dersom giver har skattepliktig alminnelig inntekt og ikke krever fradrag, vil mottaker likevel være skattepliktig for det mottatte beløp. Dermed vil det kunne oppstå utilsiktet dobbeltbeskatning.

Mottatt og avgitt konsernbidrag skal rapporteres i eget vedlegg til skattemeldingen, RF-1206.

Sirkelkonsernbidrag 

Sirkelkonsernbidrag vil si at mottakende selskap returnerer mottatt konsernbidrag til det avgivende selskap i samme inntektsår. Dette kan være hensiktsmessig dersom det er behov for å tilføre egenkapital til et selskap, som deretter kan gi konsernbidrag med skattemessig virkning.

Endring av konsernbidrag 

Normalt besluttes konsernbidrag i forbindelse med årsoppgjøret med effekt for skattefastsettelsen for forutgående år. Behovet for å gi et konsernbidrag eller øke et allerede avgitt konsernbidrag kan oppstå dersom giver får økt sin inntekt ved skattefastsettingen eller i en endringssak. Selskapet kan endre sin beslutning om konsernbidrag og dermed øke eller redusere vedtatt konsernbidrag, eventuelt gi et konsernbidrag som opprinnelig ikke var planlagt. I så fall kan giver kreve fradrag for det nye beløpet ved å levere endringsmelding etter skatteforvaltningsloven.

Regnskapsmessig behandling 

Konsernbidrag bokføres ved årsslutt. Det vil si datoene for regnskapsavleggelse.

Regnskapsføringen av konsernbidrag avhenger blant annet av om foretaket benytter kostmetoden eller egenkapitalmetoden for vurdering av investeringer i datterselskap.

Benytter foretaket egenkapitalmetoden, skal konsernbidrag føres som en reduksjon/økning av investeringen hos giver. Konsernbidraget skal føres netto etter skatt hos giver og mottaker.

Benytter foretaket kostmetoden, vil regnskapsføring hos giver og mottaker både avhenge av hvilke selskap som gir og mottar, samt i hvilken grad konsernbidraget er innenfor opptjente resultater i morselskapets eierperiode.

Hjelpemidler 

I dib har du mulighet til å effektivisere prosessen, samt sørge for at du gjør det riktig regnskapsmessig, skattemessig og aksjerettslig 

  • Sjekkliste for viktige skattemessige sjekkpunkter ved konsernbidrag 
  • Beregningsmodell for maksimalt konsernbidrag 
  • Eksempler på bokføring med ulike givere og mottakere

 

Prøv dib kostnadsfritt. 

Relaterte artikler
to personer forran BDO skilt
10.01.2020

BDO fjerner tidstyver og sikrer kvalitet med egne maler integrert i dib

Fagartikler
IFRS
Kundecase
Regnskap
Revisjon

For å være konkurransedyktige i fremtiden, har BDO kontinuerlig fokus på forenkling av arbeidsprosesser. Når det gjelder utarbeidelse av blant annet revisjonsberetninger, har BDO og dib laget en løsning som både er enkel for fagavdelingen i BDO å administrere og samtidig brukervennlig for deres ansatte.

13.11.2019

Konserndannelse og konsernregnskap

Fagartikler
IFRS
Regnskap
Selskapsrett

Et morselskap utgjør sammen med et eller flere datterselskap et konsern. Konsernregnskap er regnskapet for den samlede virksomheten i konsernet, og viser stillingen som om konsernet var én økonomisk enhet.

12.06.2019

Bærekraftsrapporten – dens muligheter og begrensninger

IFRS
Regnskap
Revisjon

Hans Hoogervorst, formann i IASB, kom i en tale på «the Climate-Related Financial Reporting Conference» inn på bærekraftsrapporteringens muligheter og begrensinger. Han sier at bærekraftsrapportering som bidrar til at investorer forstår hvordan foretakene er påvirket av bærekraftsrelaterte forhold er et skritt i riktig retning. Samtidig advarer Hoogervorst mot overdrevne forventninger til bærekraftsrapportering som en katalysator for endringer knyttet til blant annet klimautfordringer i fravær av politikk og politisk inngrep.

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no

Webdesign og webutvikling av Increo