Noteopplysningene er en integrert del av årsregnskapet og har som formål å øke regnskapets informasjonsverdi. Alle opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig skal gis i noter. 

Lovgivning og standarder 

Notekravene fremgår av regnskapslovens kapittel 7. Der omtales både krav som gjelder foretak som ikke er definert som små foretak, og egne forenklete krav for små foretak. I tillegg til de konkrete kravene til hvilken informasjon som skal gis, er det et generelt krav om at det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat.  

Det er videre gitt en rekke notekrav i de ulike regnskapsstandardene. Utover kravene i lovtekst og standarder, blir det en mer skjønnsmessig vurdering av hvilke noteopplysninger som er nødvendige utover den informasjonen som allerede ligger i regnskapsoppstillingene. 

Opplysningsplikt og rettvisende bilde 

Lovkravene til regnskapsoppstillingene og notene er utformet slik at årsregnskapet i de fleste tilfeller gir de opplysninger, som er nødvendig for å bedømme stilling og resultat i det regnskapspliktige foretaket.  

Når særlige forhold medfører at resultatregnskapet, balansen, kontantstrømoppstillingen og noter likevel ikke gir tilstrekkelige opplysninger til å ivareta det overordnede informasjonskravet, er det nødvendig å gi tilleggsopplysninger.  

Opplysninger som ikke er vesentlige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, kan utelates med unntak av noen få noteopplysninger som alltid skal gis, selv om notekravet ikke er relevant (da skal det opplyses om dette): 

• Antall aksjer, aksjeeiere mv (små og øvrige foretak) 
• Egne aksjer (øvrige foretak) 
• Antall ansatte (små og øvrige foretak) 
• Obligatorisk tjenestepensjon (øvrige foretak) 
• Transaksjoner med nærstående (øvrige foretak) 
• Ytelser til ledende ansatte (øvrige foretak) 
• Godtgjørelse til revisor (øvrige foretak) 
• Ytelser til ledende personer i store foretak (øvrige foretak) 
• Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv. (små og øvrige foretak) 

Årsregnskapet skal ifølge regnskapsloven gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Kravet tydeliggjør den regnskapspliktiges ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet. Hvis anvendelsen av bestemmelsene i regnskapsloven ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde, skal det gis tilleggsopplysninger. 

Rekkefølgen på noteopplysningene

For regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere er det et krav til at rekkefølgen på noteopplysningene skal følge postene i oppstillingsplanene for balanse og resultatregnskap. Formålet er å øke sammenlignbarheten mellom foretakene.

Dette gjelder for alle foretak, også for små foretak.

Rekkefølgekravet har sin opprinnelse fra regnskapsdirektivets artikkel 15. Forarbeidene til den nye bestemmelsen i regnskapsloven er sparsomme, og det angis kun at «notene til balansen og resultatregnskapet skal presenteres i samme rekkefølge som postene i balansen og resultatregnskapet». Videre slås det fast at «dette vil bidra til å øke sammenlignbarheten mellom foretak».

Ifølge NRS 8.8.11 presenteres vanligvis resultatregnskapet først i årsregnskapet, og det er derfor naturlig å starte nummereringen av notene i resultatregnskapet. Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter.

Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper (dersom disse presenteres samlet) og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen.

Store enkelttransaksjoner 

Det skal også opplyses om store enkelttransaksjoner. Store enkelttransaksjoner omfatter typisk kjøp og avhendelse av vesentlige virksomhetsområder og kjøp og salg av andre vesentlige eiendelsposter, for eksempel eiendom, aksjeposter, skip mv.  

Kravet gjelder i utgangspunktet bare enkelttransaksjoner gjennomført i inneværende regnskapsperiode, men dersom store enkelttransaksjoner ble gjennomført i tidligere perioder som inngår i sammenligningstallene, og transaksjonene er av vesentlig betydning for å forstå sammenhengene mellom periodene, bør også disse transaksjonene opplyses om. 

Konsernregnskapets noter 

Bestemmelsene om noteopplysninger gjelder tilsvarende for konsernregnskapet. Spesielle forhold som omtales i note er for eksempel konsolideringsprinsipper. 

Sammenligningstall i noter 

Noteopplysningene er ikke omfattet av det generelle kravet i regnskapsloven til sammenligningstall, men det er spesifikke krav i enkelte tilfeller. I praksis er det imidlertid ganske vanlig at det gis sammenligningstall på mye flere områder enn de som er lovpålagt, og da særlig de noter som gir spesifikasjoner til resultat- og balanseposter. 

Koronapandemien – omtale i note 

Utbruddet av Covid-19 har ført til finansiell usikkerhet for foretak, og det er krevende å kunne si noe om hvor store effektene blir, både driftsmessige og finansielt. Det medfører en rekke utfordringer og usikkerhet ved avleggelsen av årsregnskapet 2020 og 2021. Det må derfor nøye vurdere hvilken informasjon som skal gis i notene av pandemiens konsekvenser. Omtalen må være konkret og foretaksspesifikk. 

Noteopplysningene må ifølge NRS 3 “Hendelser etter balansedagen” løpende oppdateres om effekten av pandemien med all ny informasjon som blir tilgjengelig frem til årsregnskapet avlegges. I noen tilfeller må foretaket oppdatere tilleggsopplysninger i regnskapet for å reflektere informasjon mottatt etter balansedagen, selv om denne informasjonen ikke påvirker regnskapsføringen av postene.