Opprettet : 19.11.2019 | Sist oppdatert : 27.09.2022
Planlegging
En detaljert plan for årsoppgjøret er et nyttig verktøy, og den bør inneholde hva som skal gjøres, hvem som er ansvarlige og hvilken frister de har. Et systematisk arbeid med en slik plan gir et godt grunnlag for å fange opp typiske tidstyver og utfordringer i forbindelse med et ferdigstillelse. I tillegg sikrer det at årsoppgjørsprosessen er gjenstand for stadig effektivisering.
Fordelene ved gode rutiner og god planlegging av årsoppgjøret:
Avstemminger
Avstemminger skal sikre at bokførte saldoer er i samsvar med underliggende dokumentasjon, og underbygge at de fremstår som rimelige og sannsynlige. Gjøres disse jevnlig, er dette en del av god internkontroll som gir korrekte regnskapstall gjennom året og det vil bidra til at årsoppgjørsprosessen er mer effektiv. Enkelte kontoer skal alltid være avstemt hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, jf. bokføringsloven § 5 første ledd
For å sikre fullstendig regnskapsmateriale og at regnskapsføringen avsluttes til rett tid, er det fordel å gjøre mest mulig av arbeidet i forkant av årsoppgjøret:
Følgende oppstillinger er aktuelle i et årsregnskap:
Det er ikke krav om kontantstrømoppstilling for små foretak. Videre kan endringer i egenkapitalen angis i noter i stedet for en egen oppstilling.
I dib finner du mange verktøy som vil hjelpe deg gjennom årsoppgjørprosessen. Hjelpemidler som:
Dersom du driver med salg av varer, har du trolig ett varelager når du skal avslutte regnskapsperioden. Bokføringsforskriften § 6-1 krever at alle varer skal telles og føres opp med riktig verdi ved regnskapsårets slutt, men mange virksomheter ønsker å gjøre dette hyppigere. Målet med varetellingen er sørge for at varebeholdningen er oppført til korrekt verdi, dvs at den er fullstendig, at alt faktisk finnes på lager og at varene er oppført med rett verdi.
Hans Hoogervorst, formann i IASB, kom i en tale på «the Climate-Related Financial Reporting Conference» inn på bærekraftsrapporteringens muligheter og begrensinger. Han sier at bærekraftsrapportering som bidrar til at investorer forstår hvordan foretakene er påvirket av bærekraftsrelaterte forhold er et skritt i riktig retning. Samtidig advarer Hoogervorst mot overdrevne forventninger til bærekraftsrapportering som en katalysator for endringer knyttet til blant annet klimautfordringer i fravær av politikk og politisk inngrep.
Beslutning om å avvikle et aksjeselskap skal treffes av generalforsamlingen med to tredjedels flertall. Ansvaret for selve avviklingen ligger hos styret og styret trer også i stedet for selskapets daglige leder.