Slik kan arbeidsgivere tilrettelegge for trening

I arbeidsmiljøloven står det at:

«Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.»

Derfor velger mange arbeidsgivere trening som ett av ansattgodene. Men hva er egentlig mulighetene og begrensningene for dette? Når blir treningen skattepliktig for den ansatte? Hvilke treningsordninger kan bedriften tilby?

I utgangspunktet er alle frynsegoder skattepliktig for arbeidstaker, men det er blant annet skattefritak for frynsegoder som anses som “rimelige velferdstiltak”. Dette omfatter tiltak som har preg av et fellesarrangement for de ansatte og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten. I tillegg skal tiltaket være rimelig, noe som avgjøres både i selve verdien på ytelsen samt om det er en vanlig ordning i arbeidslivet.

Nedenfor kommenterer vi noen av de vanligste treningsordningene arbeidsgiver tilbyr sine ansatte og de skattemessige konsekvensene av dem.

Bedriftsidrettslag

Dekker arbeidsgiver kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til et bedriftsidrettslag, vil dette normalt anses som et rimelig velferdstiltak og være skattefritt for den ansatte. Arbeidsgiver kan også dekke leie av gymsal/lokaler samt treningstøy som brukes ved fellesarrangementer.

Medlemskap i treningssenter

Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskort som gir de ansatte rett til fri bruk av et treningssenter anses ikke å være et rimelig velferdstiltak. Dette er skattepliktig for den ansatte også dersom ordningen omfatter alle ansatte. Den ansatte kan innenfor rammene for skattefrie gaver, nå inntil 5 000 kroner i året, få dekket personlig medlemskap skattefritt.

Arrangerer arbeidsgiver gruppetimer for de ansatte på et treningssenter eller leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte, vil det kunne være skattefritt for arbeidstaker. Det stilles krav til at alle eller en betydelig gruppe av de ansatte gis anledning til å delta, og at treningen foregår i fellesskap. Dersom den ansatte kan benytte seg av den samme treningsavtalen privat som på gruppetimene, vil den delen av treningsavgiften arbeidsgiver betaler være skattepliktig i sin helhet.

Har arbeidsgiver fremforhandlet en rabatt på medlemskap i et treningssenter for alle i firmaet, anses det i utgangspunktet som en skattepliktig fordel for den ansatte. Rabatten kan imidlertid være skattefri dersom den er lik den rabatten andre kunder av treningssenteret kan oppnå. I slike situasjoner kan den rabatterte prisen regnes som omsetningsverdien, og det vil da ikke være gitt en skattepliktig rabatt.

Kjøper arbeidsgiver et bestemt antall kort som kan benyttes av alle i firmaet, og arrangerer et felles opplegg for de ansatte, kan dette anses som et rimelig velferdstiltak. Det forutsettes at ikke antall kort er for lavt i forhold til antall ansatte, slik at det mister karakteren av å være et fellesarrangement. Dersom bruken av kortene i realiteten setter de ansatte i samme situasjon som ved å ha et personlig medlemskap, vil dette kunne medføre fordelsbeskatning av arbeidstaker.

Treningsrom på jobb

Noen bedrifter tilbyr sine ansatte tilgang til å trene i et eget treningsrom på jobben. Dette anses normalt som et rimelig velferdstiltak, og de ansatte kan derfor benytte seg av slike treningsrom uten at det utløser skatteplikt.

Arbeidsgiver vil generelt ha skattemessig fradrag for utgiftene forbundet med treningsrommet. Kostnadsnivået kan imidlertid få betydning for om dette anses som en rimelig ordning, og vil derfor ha innvirkning på vurderingen av skatteplikten for den ansatte.

Felles treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler med innleid instruktør anses som en skattefri velferdsordning.

Trening for å forebygge skader

For noen yrkesgrupper som har spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil trening som har til hensikt å forebygge skader og sykdom eller forebygge belastningslidelser, kunne tilbys de ansatte skattefritt.

For at dette skal være skattefritt er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjon og treningsopplegg, og at treningsordningen ikke omfatter mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdom. Treningen må gjennomføres i samarbeid med en fysioterapeut eller liknende.