Pensjonsforutsetninger

Fastsettelse av pensjonsforutsetninger

Norsk RegnskapsStiftelses veiledning, NRS (V) Pensjonsforutsetninger, oppdateres vanligvis to ganger i året, per august og desember. I spesielle situasjoner blir forutsetningene oppdatert hyppigere. Dette gjaldt for eksempel i 2020, hvor koronapandemien medførte betydelige endringer i rentemarkedene, som i særlig grad påvirket grunnlaget for fastsettelsen av diskonteringsrenten som anvendes i beregning av nåverdien av foretakenes pensjonsforpliktelser.

Forutsetningene som brukes i beregningene av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene inndeles i økonomiske og demografiske forutsetninger. Fastsettelsen av enkelte av forutsetningene vil involvere betydelige elementer av skjønn og praktiske tilnærminger.

De veiledende pensjonsforutsetningene tar utgangspunkt i et typisk norsk foretak med pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon. Beregningsforutsetningene i veiledningen utgjør kun et utgangspunkt. Det enkelte foretak må selv fastsette forutsetningene basert på sin egen konkrete vurdering av forventet økonomisk utvikling samt forhold i den enkelte pensjonsordning.

Hva er en ytelsesbasert pensjonsordning?

En ytelsesbasert pensjonsordning er ifølge NRS 6 en pensjonsplan som ikke tilfredsstiller definisjonen av en innskuddsplan. Ytelsesordninger kjennetegnes ved at foretakets forpliktelse overfor den enkelte ansatte er å yte et nærmere definert fremtidig pensjonsbeløp til den ansatte. Forpliktelsen foretaket pådrar seg skal balanseføres.

I motsetning til ved innskuddsordninger, så er det arbeidsgiver som bærer risikoen for å oppfylle kravene den ansatte har til å motta en gitt pensjon i henhold til pensjonsordningen.

Pensjonsplanen beskriver nærmere hvordan pensjonen skal beregnes. Normalt vil lønnen ved eller like før pensjonering og tjenestetid i foretaket være faktorer som er med på å bestemme pensjonens størrelse. Forhold som lønnsvekst, avkastning på eventuelle pensjonsmidler, diskonteringsrente og lignende kan medføre endringer i estimater knyttet til tidligere perioders opptjente pensjon.

Beregning av pensjonsforpliktelsen

Det er vanlig å bruke aktuar for å estimere pensjonsforpliktelsen. Aktuaren utfører beregningen basert på aktuelle data fra forsikringsselskapet og nødvendige tilleggsopplysninger fra arbeidsgiver.

Forpliktelsen tilsvarer nåverdien av de antatte fremtidige pensjonsutbetalingene. Fremtidig pensjonsytelse beregnes etter en lineær modell, og med utgangspunkt i forventet lønn på tidspunktet for pensjonering.

Beregningene skal som hovedregel gjøres på balansedagen, men av praktiske årsaker er det tillat å gjøre beregningene basert på grunnlagsdata og forutsetninger på et tidligere tidspunkt. Skjer det endringer i grunnlagsdata eller forutsetningene frem til balansedagen som vesentlig påvirker den balanseførte forpliktelsen, så skal det gjøres oppdateringer i beregningen.

Regnskapsføring av ytelsesordninger

Har foretaket en ytelsesplan må forpliktelsen balanseføres. Dette gjelder både for sikrete og usikrete ordninger.

Har foretaket en ordning som er dekket gjennom et forsikringsselskap eller i egen pensjonskasse (sikret ordning), er det satt av midler til å dekke fremtidige forpliktelser. Virkelig verdi av pensjonsmidlene går til fradrag i forpliktelsen, og nettobeløpet vises i balansen som netto pensjonsforpliktelser eller netto pensjonsmidler.

En netto forpliktelse klassifiseres som gjeld under avsetning for forpliktelser. Netto pensjonsmidler føres som en langsiktig finansiell eiendel.

Pensjonskostnad

Periodens pensjonskostnad i resultatet vil praktisk talt aldri tilsvare årets innbetalte premie i de ytelsesbaserte ordningene.

Utgangspunktet for å fastsette periodens brutto pensjonskostnad er den samlede pensjonsforpliktelse ved begynnelsen og slutten av perioden.

Pensjonskostnaden for perioden i en fondsbasert ordning vil være endringen i nettoforpliktelsen, korrigert for premieinnbetalinger. Pensjonskostnaden har dermed tre komponenter:

• Nåverdien av årets pensjonsopptjening
• Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen ved periodens begynnelse
• Avkastning på pensjonsmidlene

Estimatavvik

Estimatendringer oppstår ved beregning av verdien på pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. I den forbindelse fastsettes som beskrevet over en rekke forutsetninger, og det gjøres en del skjønnsmessige vurderinger. De estimerte størrelsene vil endres i takt med den faktiske utviklingen i forutsetningene, som for eksempel lønnsutvikling, utvikling diskonteringsrenten og avkastning på pensjonsmidlene.

Endringene kan ofte gi vesentlige utslag i de beregnede størrelsene. For å unngå store resultatsvingninger tillater regnskapsstandardene ulike metoder å behandle estimatavvikene på. Alternativene er:

1. resultatføre estimatavvik løpende
2. amortisere estimatavvik systematisk over gjenværende opptjeningsperiode (eller en kortere periode)
3. “korridormetoden” som innebærer å amortisere estimatavvik systematisk over gjenværende opptjeningsperiode (eller en kortere periode) justert for en «korridor»
4. føre estimatavvikene løpende mot egenkapitalen

Merk at metodene i punkt 2 og 3 ikke er tillatt etter IAS 19.

Små foretak

Små foretak kan velge å ikke balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Velger foretaket å unnlate balanseføring, skal alle innbetalinger til forsikringsselskapet, inkludert innbetalinger til pensjonspremiefond, kostnadsføres. Det er ikke tillatt å balanseføre innbetalinger til pensjonspremiefondet.

I dib finner du mer nyttig informasjon om både pensjonsforutsetningene og den regnskapsmessige behandlingen av ytelsesbaserte pensjonsordninger.