Opprettet : 23.02.2023 | Sist oppdatert : 23.02.2023
Ved innføring av IFRS 17 kan nasjonale regnskapsprinsipper ikke lenger benyttes i konsernregnskap utarbeidet etter IFRS.
IFRS 17 er ment å bidra til at regnskapene skal gi et mer rettvisende bilde av forsikringsforetakenes stilling og resultat, og å gi bedre sammenlignbarheten med regnskap i andre bransjer og land.
Standarden skal sikre at det gis relevante opplysninger i årsregnskaper som på troverdig vis representerer forsikringskontrakter. Disse opplysningene skal gi regnskapsbrukerne et godt grunnlag for å vurdere hvilken virkning forsikringskontrakter har på foretakets finansielle stilling, inntjening og pengestrømmer.
Dette innebærer blant annet at forsikringsforpliktelsene blir beregnet med oppdaterte estimater på diskonteringsrente og biometrisk grunnlag. Prinsippene for inntekts- og kostnadsføring er de samme som legges til grunn i IFRS for andre bransjer.
Som for andre IFRS-standarder er IFRS 17 prinsippbasert, hvilket i større grad etter tidligere regler, involverer foretakenes skjønnsmessige vurderinger.
Som følge av ny standard for forsikringskontrakter er det gjort endringer i forskriftene om årsregnskap for livs- og skadeforsikringsforetak. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2023 eller senere.
Regnskapsreglene for forsikringsforetak er med dette tilpasset IFRS.
I 2005 ble det innført et krav om at konsernregnskap for noterte foretak, herunder noterte forsikringsforetak, skal utarbeides etter IFRS. Ved innføring av IFRS 17, kan nasjonale regnskapsprinsipper ikke lenger benyttes i konsernregnskap utarbeidet etter IFRS. For selskapsregnskapene gjelder følgende:
Definisjonen av størrelsen på skadeforsikringsforetakene er nærmere angitt i årsregnskapsforskriften.
Foretakets valg av regnskapsprinsipp skal gjøres samlet for alle foretakets kontrakter som omfattes av bestemmelsene.
På ett område kan foretakene velge å ikke anvende kravene etter IFRS 17, og det gjelder reglene om å gruppere kontraktene i «årlige kohorter» («annual cohorts»).
“Annual cohorts”-reglen gjelder tidspunktet for resultatføringen av den kontraktuelle tjenestemarginen.
Foretak som velger å anvende unntaket må opplyse om dette i samsvar med IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, som innebærer å gi informasjon i notene til finansregnskapet om bruken av unntaket som et vesentlig regnskapsprinsipp og gi andre forklarende opplysninger, for eksempel hvilke porteføljer selskapet har anvendt dette unntaket på.
IFRS 17 får anvendelse på:
Det angis også nærmere i standarden hvilke type kontrakter IFRS 17 ikke får anvendelse på.
I dib finner du et digitalt oppslagsverk og interaktive sjekklister innen IFRS, derunder relevant materiale knyttet til IFRS 17 Forsikringskontrakter. Prøv dib.
En overgang til IFRS skjer vanligvis i forbindelse med en børsnotering av foretaket, men også for eksempel når gjeldspapirer skal noteres på børsen eller ved endret eierforhold. Foretak kan også frivillig benytte IFRS fordi de ønsker å ha en regnskapsrapportering som ligger tett opp til det som gjelder for børsnoterte foretak, eller fordi foretaket opererer i internasjonale miljøer hvor brukerne av regnskapet forventer eller krever dette.
Forenklet IFRS er et særnorsk regnskapsspråk. Det bygger på bestemmelsene i IFRS, men har begrensede avvik for innregning og måling, og langt enklere regler for noteinformasjon.
IFRS 16 Leieavtaler – en standard som etablerer prinsipper foretakene skal anvende for leieavtaler. Dette skal sikre nyttig informasjon til regnskapsbrukerne vedrørende beløp, periodisering og risiko i kontantstrømmer knyttet til avtalene.