Skatt

(Hentet fra Regjeringen.no)

Personfradrag

• Personfradraget økes fra 88 250 i 2024 til 108 550 kroner i 2025. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Minstefradrag

• Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon reduseres fra henholdsvis 104 450 og 86 250 kroner i 2024 til henholdsvis 92 000 og 73 150 kroner i 2025.

Trygdeavgift

• Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,7 og 10,9 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent.
• Nedre grense for trygdeavgift økes med 43,1 prosent til 99 650 kroner.

Trinnskatt

• Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres.
• Satsene for trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter.
• Innslagspunktene for trinn 3 og 4 økes noe mindre enn anslått lønnsvekst. Innslagspunktet for trinn 5 lønnsjusteres.
• Trinn 3 får en sats på 13,7 prosent fra 697 150 kroner, trinn 4 får en sats på 16,7 prosent fra 942 400 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,7 prosent fra 1 410 750 kroner.

Reisefradrag

• Kilometersatsen oppjusteres mer enn anslått prisvekst fra 1,76 til 1,83 kroner per kilometer. Nedre beløpsgrense økes lavere enn anslått prisvekst fra 14 950 kroner til 15 250 kroner. Øvre grense økes fra 97 000 kroner til 100 880 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere

• Tidsbegrensningen på 24 måneder for rett til å kreve fradrag for merkostnader til kost og losji oppheves for pendlere som bor på brakke. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefrie personalrabatter

• Grensen for personalrabatter økes til 10 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri arbeidsinntekt under grensen for lønnsopplysningsplikt

• Grensen for lønnsopplysningsplikten og skattefri arbeidsinntekt økes fra 1 000 til 2 000 kroner. Grensen for skattefri inntekt fra arbeidsgiver til arbeidstaker bestemmes av grensen for lønnsopplysningsplikt. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Fradrag for fagforeningskontingent

• Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 000 til 8 250 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

• Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 000 til 8 250 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig

• Det innføres særregler for beskatning av inntekt fra strømsalg fra fornybare kraftanlegg (herunder solcelle-anlegg) tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig med et fribeløp på 15 000 kroner.
• For inntekt over beløpsgrensen skal kun 85 pst. av inntekten regnes som skattepliktig inntekt.
• NB! Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper

• Særordningen for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper er foreslått endret ved at følgende krav til selskapet utvides:
  • 150 eller færre ansatte (2024: 50),
  • balansesum på 200 mill. kroner eller mindre (2024: 80 mill. kroner) og,
  • ikke er eldre enn 12 år (2024: 10 år).
• NB! Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Hvis de godkjennes, ventes de å tre i kraft i løpet av første halvår 2025.

Utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO

• Utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere som tjenestegjør for NATO i utlandet skal anses som skattemessig bosatt i Norge med alminnelig skatteplikt hit. Dette medfører alminnelig skatteplikt for kapitalinntekter mv. og formue til Norge for denne gruppen. Prop. 1 LS (2024–2025) pkt. 3.6

Formuesskatt

• Bunnfradraget økes fra 1,7 til 1,76 millioner kroner (fra 3,4 til 3,52 millioner kroner for ektepar).
• Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20 til 20,7 millioner kroner.
• Den kommunale formuesskatten reduseres fra 0,7 til 0,525 prosent, mens den statlige skattøren økes i trinn 1 fra 0,3 til 0,475 prosent og i trinn 2 fra 0,4 til 0,575 prosent.

Suppleringsskatt for store konsern

• Innføring av skattefordelingsregelen.
• Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket om suppleringsskatt. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme. Den fanger opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker. Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 pst.
• Se suppleringsskatteloven §§ 2-10 mv.

Naturressursskatten for vannkraft

• Naturressursskatten for vannkraftverk økes fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh, der hhv. 1,13 øre/kWh går til kommunene og 0,21 øre/kWh til fylkeskommunene.

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

• Unntaket om at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, videreføres for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.

Skatteplikt for helseforetak for inntekt fra salg av NIPT

• Det innføres skatteplikt for helseforetak for inntekter ved salg av NIPT til gravide uten medisinsk indikasjon.
• NB! Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Jordbruksfradrag

• Jordbruksfradraget prisjusteres ved at det generelle fradraget økes til 95 800, og det maksimale fradraget økes til 200 850 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2025.

Reindriftsfradrag

• Reindriftsfradraget prisjusteres ved at det generelle fradraget økes til 95 800, og det maksimale fradraget økes til 200 850 kroner.

Arbeidsgiveravgift

Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 850 000 kroner avvikles.

Merverdiavgift

Beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi økes fra kr 100 til kr 200 fra 1. januar 2025.

Finansmarkedene

Utvidelse av hvitvaskingsloven til aktører innen kunsthandel

Hvitvaskingslovens virkeområde utvides til visse aktører innen kunsthandel og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Det er en forutsetning at kunsthandlerne driver ervervsmessig, i tillegg til at det må dreie seg om større transaksjoner (over 80 000 kroner).

IFRS

Endringer i IAS 21 Virkningene av valutakursendringer

Endringene i IAS 21 tilfører opplysningskrav som skal gjøre brukerne av regnskapet i stand til å forstå hvordan en valuta med veksklingsrestriksjoner påvirker resultat, finansiell stilling og kontantstrømmer. Ved endringene spesifiseres det når en valuta kan veksles til en annen valuta. Videre, i de tilfeller når den ikke kan veksles til en annen valuta, hvordan foretaket fastsetter hvilken valutakurs som skal anvendes, og hvilke opplysninger som skal gis.

Kommune

Ny forskrift om minimumsavdrag på lån for kommuner og fylkeskommuner mv.

Forskriften gir utfyllende regler om minimumsavdrag i kommuneloven og IKS-loven og gjelder fra og med budsjett- og regnskapsåret 2025.

Regnskap

• Nye terskelverdier som gjør at flere foretak vil bli definert som små foretak. Innføres fra og med 2024-regnskapene. Nye terskelverdier legges til grunn også for tidligere regnskapsår ved vurderingen.
• Nye regler for bærekraftsrapportering (CSRD). Det er fastsatt overgangsregler om trinnvis innføring for de foretakene som omfattes av rapporteringsplikten. Bærekraftsrapporteringen skal inngå som en del av foretakets årsberetning.
• Redegjørelse etter åpenhetsloven beholder de samme terskelverdiene som før.
• Det skal opplyses om sentrale immaterielle eiendeler. Gjelder for de som er pliktig til å rapportere om bærekraft.

Revisjon

Ved innføring av nye regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven i tråd med CSRD ble det også innført krav om at en uavhengig tredjepart skal gjennomføre attestasjon av bærekraftsrapporteringen.

Revisorloven har fått en rekke tilleggsbestemmelser som regulerer attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering.

• Oppdragsansvarlig statsautorisert revisor må ha tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor for å kunne attestere bærekraftsrapportering. Bestemmelser om kvalifikasjonskravene er tatt inn i loven.
• Utgangspunktet i loven er at samme revisorforetak velges til å revidere årsregnskapet og attestere bærekraftsrapporteringen, men selskapet kan velge et annet revisorforetak til å attestere bærekraftsrapporteringen.
• Kravene til attestasjon av bærekraftsrapportering er i all hovedsak like de som gjelder ved revisjon av årsregnskap. Dette inkluderer lovkrav om:
  • God revisjonsskikk
  • Profesjonell skepsis
  • Aksept- og fortsettelsesvurdering av oppdrag
  • Skriftlig kommunikasjon med styret
  • Taushetsplikt
  • Uavhengighet
  • Kvalitetsstyring
• Attestasjonsuttalelsen skal avgis med moderat eller betryggende sikkerhet. Uttalelsen kan inngå som del av revisjonsberetningen eller kan avgis som en separat uttalelse.
• Det er gitt regler om forbud mot å levere visse tjenester for revisor som attesterer bærekraftsrapportering for foretak av allmenn interesse.