Konsernbidrag vil si at et selskap overfører penger, driftsmidler eller andre former for økonomiske ytelser til et annet selskap i konsernet uten at det betales noe vederlag. Det kreves ikke at det foretas en faktisk overføring av midler samme år, men giverselskapet må påta seg en ubetinget forpliktelse til å yte bidraget.
Formålet med konsernbidrag er vanligvis å utjevne skattebelastningen innad i et konsern. Giverselskapet kan på visse vilkår kreve fradrag for konsernbidraget ved skattefastsettingen og dermed redusere sin skattepliktige inntekt. Mottakerselskapets skattepliktige inntekt vil da øke tilsvarende, slik at et eventuelt skattemessig underskudd hos mottaker blir redusert. Dette gir en samlet reduksjon i betalbar skatt for konsernet.
Konsernbidrag kan også brukes for å finansiere andre selskaper i konsernet. I slike tilfeller kan det være ønskelig at konsernbidraget gis uten skattemessig effekt. Poenget er da at konsernbidraget ikke skal redusere givers skattepliktige inntekt eller øke mottakers. Grunnet et vedtak i Skatteklagenemnda i 2024 er det for tiden noe usikkerhet om rettstilstanden knyttet til vilkårene for at mottaker ikke skal bli skattepliktig for konsernbidraget. Dette omtales lenger ned i artikkelen.
Giver og mottaker må i utgangspunktet være norske selskaper. Morselskapet kan imidlertid være hjemmehørende i en annen stat, så lenge giver- og mottakerselskapene er hjemmehørende i Norge. I enkelte tilfeller kan det også gis konsernbidrag til og fra selskaper hjemmehørende i EØS.
Selskapene må inngå i samme selskapsrettslige og skatterettslige konsern. Sistnevnte innebærer at det foreligger et eierkrav på mer enn 90 prosent. Eier- og stemmeandelskravene må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret (kalenderår eller avvikende regnskapsår) som konsernbidraget kreves fradragsført.
Aksjelovens konsernbidragsregler viser til utbyttereglene i aksjeloven. Avgjørende for konsernbidragets maksimale størrelse er derfor hva som kan deles ut som utbytte. Det vil i korthet si netto eiendeler korrigert for bunden egenkapital så lenge selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Beslutning om å avgi konsernbidrag treffes av generalforsamlingen, etter styrets forslag.
I enkelte tilfeller er givers egenkapital upåvirket av konsernbidraget som gis. Dette gjelder når morselskapet gir konsernbidrag til et datterselskap og konsernbidraget medfører en verdiøkning på aksjene i datterselskapet som kan oppføres i morselskapets balanse. Det antas da at giver ikke trenger å ha fri egenkapital, men kan gi mer i konsernbidrag enn det ville ha kunnet gi i utbytte.
Giver kan kun kreve fradrag for den delen av konsernbidraget som ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt. Det vil si at giver ikke kan skape et fremførbart underskudd på grunn av konsernbidraget selv om dette er større enn årets skattepliktige inntekt.
Konsernbidraget er skattepliktig inntekt for mottakeren samme år som det er fradragsberettiget for giveren. Mottakeren kan bruke årets underskudd eller tidligere års fremførbare underskudd til å nøytralisere konsernbidraget.
Det er viktig å huske at for å få fradrag må konsernbidraget gis med skattemessig effekt. Det vil si at giver krever fradrag for konsernbidraget i skattemeldingen. Dersom giver har skattepliktig alminnelig inntekt og ikke krever fradrag, har regelen blitt tolket slik at mottaker likevel er skattepliktig for det mottatte beløp. Dermed har det i enkelte tilfeller oppstått utilsiktet dobbeltbeskatning.
Rettstilstanden rundt mottakers skatteplikt når giver ikke krever fradrag for konsernbidraget er imidlertid noe usikker for tiden. Det skyldes en avgjørelse i Skatteklagenemnda der skattyter fikk medhold i at konsernbidrag gitt innenfor givers alminnelige inntekt ikke var skattepliktig for mottaker. Saken omtales i Skatte-ABC, men Skattedirektoratet har opplyst til Revisorforeningen at omtalen ikke betyr at direktoratet har endret praksis og at det vil se nærmere på hvordan en skal forholde seg til skatteklagenemndas vedtak. Inntil videre anbefaler derfor Revisorforeningen at skattytere som innretter seg etter Skatteklagenemndas vedtak gir tilleggsopplysninger om dette i skattemeldingen.
Mottatt og avgitt konsernbidrag skal rapporteres i skattemeldingen.
Sirkelkonsernbidrag vil si at mottakende selskap returnerer mottatt konsernbidrag til det avgivende selskap i samme inntektsår. Dette kan være hensiktsmessig dersom det er behov for å tilføre egenkapital til et selskap, som deretter kan gi konsernbidrag med skattemessig virkning.
Normalt besluttes konsernbidrag i forbindelse med årsoppgjøret med effekt for skattefastsettelsen for forutgående år. Behovet for å gi et konsernbidrag eller øke et allerede avgitt konsernbidrag kan oppstå dersom giver får økt sin inntekt ved skattefastsettingen eller i en endringssak. Selskapet kan endre sin beslutning om konsernbidrag og dermed øke eller redusere vedtatt konsernbidrag, eventuelt gi et konsernbidrag som opprinnelig ikke var planlagt. I så fall kan giver kreve fradrag for det nye beløpet ved å levere endringsmelding etter skatteforvaltningsloven.
Konsernbidrag bokføres ved årsslutt. Det vil si datoen for regnskapsavleggelse.
Regnskapsføringen av konsernbidrag avhenger blant annet av om foretaket benytter kostmetoden eller egenkapitalmetoden for vurdering av investeringer i datterselskap.
Benytter foretaket egenkapitalmetoden, skal konsernbidrag føres som en reduksjon/økning av investeringen hos giver. Konsernbidraget skal føres netto etter skatt hos giver og mottaker.
Benytter foretaket kostmetoden, vil regnskapsføring hos giver og mottaker både avhenge av hvilke selskap som gir og mottar, samt i hvilken grad konsernbidraget er innenfor opptjente resultater i morselskapets eierperiode.
I dib har du mulighet til å effektivisere prosessen, samt sørge for at du gjør det riktig regnskapsmessig, skattemessig og aksjerettslig.
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
