Forenklet IFRS  

Hva er forenklet IFRS?

Forenklet IFRS er fastsatt med hjemmel i regnskapsloven. Regnskapsspråket reguleres i en egen forskrift kalt «forskrift om forenklet IFRS». Det er et alternativ til norsk god regnskapsskikk – GRS eller IFRS.

Regnskapsspråket bygger på bestemmelsene i IFRS, men i forskriften gis det enkelte avvik fra bestemmelsene om innregning og måling, og i langt større grad avvik fra reglene for noteinformasjon. Regnskapsoppstillingene følger regnskapslovens krav, men med krav om en separat oppstilling av utvidet resultat (totaltresultat), som er en IFRS-oppstilling.

Foretak som bruker forenklet IFRS må beherske reglene for full IFRS, regnskapslovens og GRS’s regler, samt reglene for forenklet IFRS. Dette er dermed et mer krevende regnskapsspråk enn GRS.

Målgruppe

Forenklet IFRS er ofte brukt i selskapsregnskap i konsern som avlegger konsernregnskap etter full eller forenklet IFRS.  For denne type foretak vil det være et mer kostnadseffektivt rapporteringsspråk siden innregnings- og målereglene ikke er vesentlige avvikende fra full IFRS, samtidig som det lempes betydelig på notekravene. Det unngås da i stor grad omarbeiding av regnskapstall som skal konsolideres.

For foretak som for eksempel er på vei mot børs eller har behov for sammenligning mot børsnoterte selskapers rapportering, vil også ha nytte av den generelle adgangen til å benytte forenklet IFRS.

Forenklet IFRS er tillatt for alle, unntatt de som er pålagt full IFRS, som i hovedsak er konsernregnskaper for børsnoterte foretak. Enkelte foretak innenfor finansnæringen er også underlagt særskilt lovregulering.

Hovedtrekkene i forenklet IFRS

Innregning og måling

Reglene for innregning og måling er i hovedsak som for full IFRS, men med noen avvik som angis i forskrift om forenklet IFRS.

Regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag er et av avvikene. Etter forenklet IFRS tillates løsningen fra GRS med inntektsføring av utbytte og konsernbidrag i avsetningsåret. Det gir mulighet for såkalt gjennomgående utbytte, hvor utbytte distribueres gjennom flere ledd i konsernet uten å måtte avvente at utbytte vedtas av generalforsamlingen i det enkelte foretaket.

I motsetning til GRS, som i hovedsak bygger på historisk kost, kan det ved bruk av forenklet IFRS velges å måle eiendeler som eiendom/anlegg, finansielle instrumenter, investeringseiendommer og landsbrukseiendeler til virkelig verdi. På denne måten kan foretakets eventuelle merverdier synliggjøres.

Oppstillingsplan

Oppstillingene følger i utgangspunktet regnskapsloven, men det skal også utarbeides en oppstilling for «totalresultatet». «Totalresultat» er endringen i egenkapital i løpet av en periode, bortsett fra de endringene som følger av transaksjoner med eiere i deres egenskap av eiere.  Totalresultatet er resultatregnskapet inklusive «andre inntekter og kostnader”. «Andre inntekter og kostnader» omfatter resultatposter som ikke innregnes i periodens resultat, men som tas mot egenkapitalen. Dette er blant annet endringer i verdireguleringsreserven, omregningsdifferanser fra utenlandske datterselskap og gevinster og tap fra finansielle instrumenter.

Det må utarbeides kontantstrømoppstilling. Det er ikke krav om egenkapitaloppstilling, som er frivillig slik som etter GRS.

Årsberetning følger reglene i regnskapsloven, og reguleres ikke i IFRS.

Notekrav

Kravene til tilleggsopplysninger er mindre omfattende for forenklet IFRS enn etter full IFRS, men noe mer omfattende enn kravene etter god regnskapsskikk.

Hjelpemidler

Forenklet IFRS krever at du er oppdatert på IFRS, GRS og selvfølgelig reglene for forenklet IFRS. Prøv dib og få tilgang til et verktøy som hjelper deg med forskrifter, notesjekklister, samt regnskap- og notemaler