Slik er hovedpunktene i de vedtatte endringene:
Prinsippet følger i dag ikke direkte av regnskapsloven, men er allment forstått som en del av prinsippet om god regnskapsskikk. Vesentlighetsprinsippet kan karakteriseres som regnskapsreguleringens toleransegrense for mangelfull rapportering. Vesentlighetsprinsippet setter et skille mellom vesentlige forhold, hvor mangler ved rapporteringen ikke skal forekomme, og uvesentlige forhold, hvor mangler kan forekomme.
Det tas inn en definisjon av vesentlighetsprinsippet i ny regnskapslov § 1-10: «En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.»
Regnskapsloven § 3-3b endres og redegjørelsen, som gjelder for noterte foretak, skal inneholde opplysninger om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg.
Regnskapsloven § 3-3c gis en utforming som i større grad reflekterer oppbyggingen av bestemmelsen i direktivet. Redegjørelsesplikten gjelder store foretak. Endringene gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i regnskapsloven § 3-3 c slik bestemmelsen lyder i dag, samt en mulighet for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. Under behandlingen i Stortinget ble det rettet opp en lovteknisk glipp i forslaget til regnskapsloven § 3-3c femte ledd.
Det er gjort endringer for å innarbeide i norsk rett alle unntak fra konsolidering som følger av direktivet.
Regnskapsloven § 3-8 første ledd nytt annet punktum skal lyde: «Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.»
Regnskapsloven § 5-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: «Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning».
I regnskapsloven § 5-6 er hovedreglen før endringen at forskning og utvikling skal balanseføres, med en spesialbestemmelse om at denne type utgifter kan kostnadsføres. Etter endringen skal kostnader til forskning alltid kostnadsføres, mens utviklingskostnader kan balanseføres dersom kriteriene for det er oppfylt. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, kan skal de avskrives over maksimalt ti år.
Dette medfører også en endring i regnskapsloven § 6-2 første ledd post A. Anleggsmidler I. nr. 1 fra «Forskning og utvikling» til «Utvikling».
Regnskapsloven § 5-7 nytt tredje punktum tilføres som medfører at avskrivningsperiode for goodwill maksimalt kan være 10 år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. I tillegg kommer en klargjøring i fjerde punktum om at nedskrivning av goodwill ikke kan reverseres.
Regnskapsloven § 6-1 første ledd som angir oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter art, og regnskapsloven § 6-1 a første ledd som angir oppstillingsplan for resultatregnskap etter funksjon, endres slik at det ikke lenger fremgår ekstraordinære poster eller skattekostnad på disse.
Ny regnskapslov § 7-1 a medfører et krav til at rekkefølgen på noteopplysningene skal følge postene i oppstillingsplanene for balanse og resultatregnskap. Formålet er å øke sammenlignbarheten mellom foretakene.
For noteopplysninger som ikke knyttes direkte til en post i oppstillingene, som prinsippnote og hendelser etter balansedagen, vil plasseringen ikke være gitt. For eksempel prinsippnoten vil naturlig kunne legges først, mens for eksempel hendelser etter balansedagen legges bak. Hvor disse legges må vurderes når vi ser hvordan praksis blir.
Ny regnskapslov § 7-7 a angir at det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling. Videre sier ny regnskapslov § 7-7 b at det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.
Det gis noen lettelser i notekrav for små foretak, derunder:
Ønsker du å se alle endringene og den nye regnskapstandarden, prøv dib
Børsnotering og terskler for inntekter, balansetall og antall ansatte avgjør når foretaket omfattes av rapporteringskravene etter CSRD (bærekraftsdirektivet) med tilhørende ESRS-standarder. Bærekraftsdirektivet er gjennomført i...
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
