Årsberetningen skal supplere årsregnskapet med tilleggsopplysninger og forklaringer for å gi regnskapsbrukerne et utgangspunkt for å bedømme selskapets stilling, resultat og risiko. Formålet er å gi en relativt fullstendig redegjørelse for forhold som vil kunne påvirke verdien av foretaket, eller som på annen måte har betydning for foretakets interessegrupper.
Regnskapspliktige som faller under kategoriene mellomstore, store foretak og foretak av allmenn interesse skal hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i kapittel 2 i regnskapsloven.
Mikro og små foretak som ønsker å utarbeide en skriftlig redegjørelse for regnskapsåret kan velge å utarbeide denne i samsvar med regnskapslovens krav. Det anbefales da at dette fremkommer innledningsvis i årsberetningen.
Årsberetningen er ikke en del av årsregnskapet, men et selvstendig dokument med egne innholdskrav som avlegges sammen med årsregnskapet. Som en følge av at årsberetningen ikke er en del av årsregnskapet, vil det måtte gis lovpålagte opplysninger i årsberetningen, selv om de aktuelle opplysningene fremgår av for eksempel årsregnskapets noteopplysninger. Tilsvarende kan det ikke unnlates å gi noteopplysninger med begrunnelse at de samme opplysninger er gitt i årsberetning.
I tillegg til finansiell informasjon og informasjon om virksomhetens art vil årsberetningen inneholde opplysninger om blant annet fremtidsutsikter, arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering, miljøforhold og eierforhold.
Noterte foretak skal redegjøre for praksis og prinsipper for foretaksstyring, derunder retningslinjer for likestilling og mangfold. For regnskapsåret 2024 har i tillegg foretak av allmenn interesse som er store foretak og har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk i regnskapsåret, plikt til å inkludere bærekraftsrapportering for foretaket i årsberetningen. Foretak som utarbeider bærekraftsrapportering skal anses å ha oppfylt kravene om retningslinjer for likestilling og mangfold hvis informasjonen er gitt i bærekraftsrapporteringen og det er tatt inn en henvisning til informasjonen i redegjørelsen om foretaksstyring. Opplysningene om foretaksstyring kan også gis i separate dokumenter som det henvises til i årsberetningen. Fra 2024 skal foretak som er pliktige til å utarbeide bærekraftsrapportering også uttale seg om sentrale immaterielle ressurser og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskaping for virksomheten.
Fra og med årsberetningen for 2022 er det for «større virksomheter» krav om en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger som følger av åpenhetsloven, som må offentliggjøres før 1.juli hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurdering. Redegjørelsen kan inngå som en del av redegjørelsen om samfunnsansvar, og årsberetningen skal opplyse om hvor redegjørelsen finnes offentlig tilgjengelig. Åpenhetslovens definisjon av «større virksomhet» er ikke samordnet med regnskapsloven.
Regnskapsstandarden for årsberetning legger til grunn en struktur og systematisering av årsberetningen i tråd med opplistingen i regnskapsloven. Rekkefølgen er ikke bindende, men inndelingen i hovedpunkter bør i all hovedsak følges.
Kravene til innhold i årsberetning følger i hovedsak av regnskapslovens § 2-2, men det er også tilleggskrav som følger av annen lovgivning. Eksempelvis likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a og åpenhetsloven § 5.
Morselskapets årsberetning skal også dekke konsernregnskapet. Dersom det først og fremst er konsernet regnskapsbrukerne fokuserer på bør også årsberetningen gjøre det.
Årsberetningen skal fastsettes sammen med årsregnskapet senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Børsnoterte foretak har imidlertid en frist på fire måneder for offentliggjøring.
Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet, skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapportering og eventuelt rapport om betalinger til myndigheter mv. til Regnskapsregisteret.
For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. Både årsregnskap og årsberetning må undertegnes. Signering av årsberetningen og påtegnet forbehold skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring og rapport om betaling til myndigheter mv., når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen
Årsberetningen er ansett som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale og skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt.
I dib finner du mange verktøy som hjelper deg med å utarbeide årsberetningen:
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
