Regelendringer med virkning for 2023

Regnskap

GRS

• Det ble i desember 2022 vedtatt endringer i flere regnskapsstandarder som følge av endringer i regnskapsloven. Endringene i regnskapsloven trådte i kraft 1. juli 2021 og det samme gjelder for endringene i standardene. Endringene er i hovedsak begrenset til nødvendige endringer som følge av lovendringene, enkelte språklige endringer og sletting av enkelte momenter som ikke lenger er relevante.

IFRS

• Den nye standarden for regnskapsføring av forsikringskontrakter, IFRS 17 Forsikringskontrakter, gjelder fra og med regnskapsåret 2023. Forsikringskontrakter har frem til nå vært regulert i en midlertidig standard, IFRS 4 Forsikringskontrakter, som har gjort det mulig å anvende nasjonale regnskapsprinsipper med enkelte mindre unntak. IFRS 17 er ment å bidra til at regnskapene skal gi et mer rettvisende bilde av forsikringsforetakenes stilling og resultat, og å gi bedre sammenlignbarheten med regnskap i andre bransjer og land.
• Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap klargjør kravene til hvilke regnskapsprinsipper foretak skal gi opplysninger om, og hvilken informasjon som skal gis om disse regnskapsprinsippene. Endringen medfører at foretak skal opplyse om vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper heller enn viktige Det er samtidig vedtatt endringer i PS2 (“practice statement”) Making Materiality Judgements, som nå gir mer konkret veiledning i vurderingen av om informasjon om regnskapsprinsipper er vesentlig.
• Endringer i IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil klargjør skillet mellom endringer i regnskapsmessige estimater og endringer i regnskapsprinsipper. Skillet er viktig da endringer i regnskapsmessige estimater skal anvendes prospektivt (på fremtidige transaksjoner og hendelser), mens endringer i regnskapsprinsipper generelt også anvendes retrospektivt (tilbakevirkende).
• Endringer i IAS 12 Inntektsskatt presiserer at det skal innregnes utsatt skatt på transaksjoner hvor foretak regnskapsfører både en eiendel og en forpliktelse. Disse endringene klargjør hvordan selskaper skal regnskapsføre utsatt skatt på transaksjoner som for eksempel leieavtaler og stengningsplikter, og har som mål å redusere ulikhetene i rapporteringen av eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt for leieavtaler og stengningsplikter.

Lov om bærekraftig finans

• Store børsnoterte foretak må offentliggjøre informasjon om andel bærekraftig økonomisk aktivitet i samsvar med taksonomiforordningen artikkel 8. Informasjonen skal gis i samme dokument som redegjørelsen om samfunnsansvar. Endringen er tatt inn i regnskapsloven § 3-3 c 10. ledd som trådte i kraft 1. januar 2023.

Merverdiavgift

• Det innføres merverdiavgift på kjøpsbeløp over kr 500 000 ved omsetning av batteribaserte elektriske personkjøretøy. Øvrige kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke er fra 1. januar 2023 avgiftspliktig for hele kjøpsbeløpet. Fritak for omsetning av bilbatterier oppheves også.
• Det innføres generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til forbrukere hjemmehørende i det norske merverdiavgiftsområdet fra tilbydere utenfor merverdiavgiftsområdet.
• Fritaket for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester er opphevet.
• Det innføres en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter.

Skatt

• Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom kr 1,7 og 20 millioner) økes med 0,05 prosentenheter.
• Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 % til 80 %.
• Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger kr 10 millioner.
• Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 % til 100 %.
• Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 % til 70 %.
• Fagforeningsfradraget økes fra kr 5 800 til kr 7 700.
• Verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen Det betyr at elbiler likestilles med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen.
• Pendlere som bor på brakke eller pensjonat, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av merkostnader til kost, uavhengig av om det foreligger kokemulighet.
• Satsen for reisefradraget øker fra 1,65 kr/km til 1,70 kr/km og den nedre grensen for fradrag økes fra kr 14 000 til kr 14 400. Den øvre grensen er fortsatt på kr 97 000.
• Trinnskattesatsene i trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. Satsene for trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter og innslagspunktene reduseres. Trinn 3 får en sats på 13,5 % fra kr 642 950, trinn 4 får en sats på 16,5 % fra kr 969 200, og trinn 5 får en sats på 17,5 % fra kr 1 500 000.
• Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 %. Nedre grense for trygdeavgift økes til kr 69 650.
• Frikortgrensen økes fra kr 65 000 til kr 70 000.
• Personfradraget økes fra kr 58 250 til kr 79 600.
• Øvre grense for minstefradrag i lønn/trygd reduseres fra kr 109 950 til kr 104 450. Øvre grense for minstefradrag i pensjon reduseres fra kr 90 800 til kr 86 250. Nedre grense for minstefradrag avvikles.
• Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter mv. økes fra 1,6 til 1,72. Endringen gjelder fra og med 6. oktober 2022. For renteinntekter fra selskap til personlig skattyter gjelder endringen fra og med inntektsåret 2023.
• Særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet, ettårsregelen, endres. Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold skal ikke lenger være omfattet av ettårsregelen.

Arbeidsgiveravgift

• Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000.

Pensjon

• Reglene for frivillige innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere mv. endres slik at det gis adgang til skattefavorisert sparing fra første krone.

Revisjon

• De nye internasjonale standardene for revisjonsforetakets system for kvalitetsstyring og oppdragskontroll, ISQM 1 og ISQM 2, gjelder for oppdrag som begynte 15. desember 2022 eller senere.

Personal

Endringer i folketrygdloven gjeldende fra 1. januar 2023

Sykepenger

• Unntak fra plikten om at legeerklæring skal sendes til arbeidsgiver innen 14 dager er lovfestet. Unntaket er snevert og gjelder situasjoner der det ikke har vært mulig for arbeidstaker å sende legeerklæringen (alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse).
• Endringer i beregningsgrunnlag for medlemmer som har kombinerte inntekter (arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende). Inntekten siste tre måneder skal sammenlignes med inntekten siste 12 måneder.

Omsorgspenger og omsorgsdager

• Gruppen som kan få innvilget ekstra omsorgsdager er utvidet. Fra 1. januar 2023 kan arbeidstaker søke om ekstra omsorgsdager for barn med langvarig sykdom (antatt varighet over 1 år). Barnets sykdom må føre til markert høyere risiko for fravær for arbeidet. Dette kommer i tillegg til kronisk sykdom og funksjonshemming.
• For å få utvidet antall dager med omsorgsdager på grunn av aleneomsorg må dette søkes om. Arbeidstaker kan søke om å bli regnet som alene om omsorgen når den andre av barnets forelder er funksjonshemmet, er innlagt i helseinstitusjon, er i fengsel, avtjener verneplikt eller lignende.
• Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan omsorgsdagene fritt fordeles mellom de biologiske foreldrene, uavhengig av samværsavtale.
• Arbeidsgiver har fått en plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager.
• Når NAV utbetaler omsorgspenger (for eksempel før 4 ukers ansettelse), kan arbeidstaker gi skriftlig egenmelding til NAV for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt fraværstilfelle, og ikke fra første fraværsdag som tidligere.
• Ved skifte av arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at arbeidstaker legger frem erklæring fra tidligere arbeidsgiver om hvor mange dager arbeidstaker har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.

Endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. januar 2023

• Styring av retten til heltid:
  • Det er lovfestet at ansettelse på heltid er hovedregelen i arbeidslivet.
  • Behov for deltidsansettelser skal dokumenteres, og arbeidsgiver plikter også å drøfte med tillitsvalgte før det fattes beslutning om deltidsansettelse.
  • Deltidsansatte har nå fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver leier inn nye arbeidstakere.
  • Deltidsansatte har også fortrinnsrett til ekstravakter fremfor at arbeidsgiver bruker tilkallingsvikarer.

Endringer i arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1. april 2023

• Innstramminger i reglene om innleie fra bemanningsforetak:
  • Adgang til innleie fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter Noen unntak vil gjelde. Det vil også bli et totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Forbudet gjelder fra 1. april for nye avtaler, og fra 1. juli for eksisterende innleieavtaler.
  • Loven skal bli tydeligere på skillet mellom innleie og entreprise for å unngå at innleie feilaktig blir klassifisert som entreprise.
  • Det blir innført en godkjenningsordning for bemanningsforetak.
• For innleieforhold fra bemanningsforetak som påbegynnes etter 1. april 2023 vil arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år (uavhengig av grunnlag) ha rett til fast ansettelse hos innleier.

Kommune

Endringer i Stiftelsesloven gjeldende fra 1. januar 2023

• Nytt kapittel 6 A Opphevelse av boligstiftelser som er opprettet av kommuner. Endringen innebærer at kommuner fra og med 1. januar 2023 kan vedta opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner alene eller kommuner i fellesskap.