|
|
|
Regelendringer med virkning for 2024

Regelendringer med virkning for 2024

Vi har samlet noen av de viktigste regelendringene som er vedtatt og trer i kraft i 2024, innen selskapsrett, skatt og mva, lønn og personal, IFRS, revisjon og kommune.
start 2024

Skrevet av

Kjersti Hornsletten, statsautorisert revisor

Sist oppdatert

9 januar 2024

Tid å lese artikkel

9 minutter lesing

Relaterte temaer

Selskapsrett

  • Kjønnsbalanse i styrer: Store og mellomstore selskaper skal ha 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Frem til 1. juli 2028 gjelder det overgangsregler med gradvis innføring.

 

Skatt

  • Skattemelding: Kontrolloppstillingen blir en integrert del av skattemeldingen fra og med 1.1.2024. Endringen får virkning for skattemeldingen som gjelder inntektsåret 2023.
  • Formuesskatt: Kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatt, økes med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
  • Trinnskatt: Satsene for trinn 1 og 2 videreføres uendret, og innslagspunktene for disse trinnene lønnsjusteres. Satsene for trinn 3, 4 og 5 økes med 0,1 prosentenheter. Innslagspunktene for trinn 3 og 4 økes noe mindre enn anslått lønnsvekst, mens innslagspunktet for trinn 5 reduseres. Trinn 3 får en sats på 13,6 prosent fra 670 000 kroner, trinn 4 får en sats på 16,6 prosent fra 937 900 kroner, og trinn 5 får en sats på 17,6 prosent fra 1 350 000 kroner.
  • Trygdeavgift: Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,8 og 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5.1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift videreføres på 69 650 kroner.
  • Personfradrag: Personfradraget økes fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.
  • Minstefradrag: Øvre grense for minstefradrag i lønn/trygd og pensjon videreføres nominelt fra 2023 på henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner.
  • Fradrag for fagforeningskontingent: økes fra 7 700 kroner til 8 000 kroner.
  • Avskrivningssats for elvarebiler: Den forhøyede satsen for avskrivning av elvarebiler oppheves.
  • Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet: Det innføres skatteplikt til Norge for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel.
  • Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler:  økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Det samme gjelder grensen for avskrivning av rest på saldo.
  • Utflyttingsskatt: Reglene om utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til utlandet, er utvidet til å gjelde ved overføring til enhver person og innretning som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Endringen gjelder fra og med 3. desember 2023.
  • Lovfesting av skattefritakspraksis: Reglene for skattefri omorganisering er endret, ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis er lovfestet. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.
  • Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter: Det blir presisert at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte og -gevinster mv. også skal gjelde ved utbetalinger mv. til dødsbo.
  • Rentebegrensningsreglene: Det er gjort endringer knyttet til den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd, samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 tredje ledd.
  • Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter: For oppdrettsnæringen er finansielle sikringskontrakter et alternativ til å forplikte seg til fysisk levering av fisk, men likevel sikre inntekten. Finansielle kontrakter vil derfor kunne inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt, dersom de er inngått mellom uavhengige og rapporteres til prisrådet.
  • Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft: Regjeringspartiene har blitt enige med Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024. Formålet med grunnrenteskatten er at den over tid skal bidra med inntekter til fellesskapet, på en effektiv måte. På kort sikt anslås det ikke noe netto proveny fra grunnrenteskatten, hvilket må ses i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Vertskommunene sikres stabile inntekter gjennom produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh.
  • Grunnrenteskatt på vannkraft: Industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft endres slik at det også gjelder for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.

 

Merverdiavgift

  • Det er innført avgiftsplikt ved omsetning av hydrogenbiler
  • Merverdiavgiftsfritaket for aviser, inkludert elektroniske aviser er utvidet. Det er nå tillatt med en større andel innhold av levende bilder og lyd. Fritaksregelen er endret til å gjelde en «overveiende andel» av tekst og stillbilder. Dette innebærer at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilder kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50%.
  • Det midlertidige deklareringsunntaket for varesendinger med verdi under 350 kroner avvikles.

 

Arbeidsgiveravgift

  • Innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% som kom i 2023 er økt fra kr 750 000 til kr 850 000.

 

Personal

Endringer i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2024.

  •  Utvidede forpliktelser i konsern
    • Ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold, utvides plikten til å tilby annet passende arbeid fra å gjelde den virksomheten hvor arbeidstakeren er ansatt til også å omfatte ledige stillinger arbeidstaker er kvalifisert for i alle norske virksomheter i samme konsern som arbeidsgiverselskapet.
    • Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har etter lovendringen i tillegg til fortrinnsrett til ny ansettelse i sin egen arbeidsgivers virksomhet, også fortrinnsrett til ledige stillinger arbeidstaker er kvalifisert for i de øvrige norske virksomheter i konsernet.
    • I konsern som samlet sett har minst 50 ansatte skal morforetaket etablere et samarbeidsorgan. Konsernet skal i samarbeidsorganet informere om og drøfte planer som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet.
  • Arbeidstakerbegrepet og ny presumsjonsregel
    • Definisjonen av arbeidstaker i arbeidsmiljøloven endret. Arbeidsmiljøloven § 1-8 lister opp de mest sentrale momentene for arbeidstakerklassifisering.
    • Lovendringen innebærer også en ny presumsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.
  • Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
    • Virksomheter med 5 eller flere ansatte skal ha verneombud, mot tidligere 10 ansatte.
    • Verneombudet har også oppgaver overfor innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare arbeidstakere som er direkte ansatt i bedriften.
    • Et nytt punkt i loven presiserer at verneombudet også skal påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.
    • Arbeidsmiljøutvalg skal etableres i virksomheter med minst 30 ansatte, mot tidligere 50.
  • Rett til fast ansettelse etter 3 år: Midlertidig ansatte vil ha krav til fast ansettelse etter 3 år uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
  • Seksuell trakassering: Det er presisert i arbeidsmiljøloven at vernet mot trakassering også gir et vern mot seksuell trakassering. Arbeidsmiljøloven gir en definisjon av hva som menes med trakassering og seksuell trakassering. Definisjonene er identiske med de som finnes i likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Ny godkjenningsordning for bemanningsforetakene
    • 1. januar trådte det i kraft en ny godkjenningsordning for bemanningsforetak.

 

Endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. juli 2024.

  • Arbeidsavtalen
    • Flere opplysninger enn tidligere skal tas inn i avtalen.
    • Det blir kortere frist for når arbeidsavtalen skal foreligge.
    • Fristen til å innta endringer i arbeidsavtalen kortes også ned.
    • Arbeidskontrakten som skal inngås ved utenlandsopphold skal også inneholde flere opplysninger.

Arbeidsavtaler bedriften bruker må være oppdatert senest 1. juli. Etter denne datoen må alle nye arbeidsavtaler som inngås oppfylle de nye kravene, mens arbeidsavtaler inngått før 1. juli kan være som de er. Arbeidstakere ansatt før 1. juli kan likevel be om oppdatert avtale. Da har arbeidsgiver to måneder på å lage ny arbeidsavtale som oppfyller de nye kravene.

  • Regler ved mangelfull arbeidskontrakt
    • Hvis det ikke står i avtalen at et arbeidsforhold er midlertidig, skal fast stilling legges til grunn.
    • Hvis det ikke er opplyst om stillingsomfang, skal arbeidstakers påstand om dette legges til grunn.
    • Det er arbeidsgiver som eventuelt må motbevise dette.
  • Prøvetid
    • Ved midlertidig ansettelse kan prøvetiden ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.
    • Det vil ikke være anledning til å avtale ny prøvetid der arbeidstaker skal fortsette i samme stilling, eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet.
  • Deltid og midlertidige ansatte: Skal få et skriftlig og begrunnet svar fra arbeidsgiver hvis de ber om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår.

IFRS

  • Endringer i IFRS 16 Leieavtaler fastsetter etterfølgende måling av en salgs- og tilbakeleietransaksjon. IFRS 16 har allerede regler for hvordan en slik transaksjon skal innregnes og måles på transaksjonstidspunktet.
  • En endring i IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet klargjør klassifiseringen av forpliktelser som kortsiktige eller langsiktige. Det gjelder forpliktelser hvor det er usikkerhet rundt innfrielsestidspunktet. Endringen klargjør også klassifiseringen av konvertible lån. Videre medfører endringene i IAS 1 en klargjøring av at det kun er lånevilkår som et foretak må oppfylle på balansedagen som skal påvirke klassifiseringen av forpliktelsen som kort- eller langsiktig. Foretaket skal opplyse om lånebetingelser som skal oppfylles innen 12 måneder i noter.

 

Revisjon

  • Revisorforeningen har vedtatt oppdatert SA 3801 Revisors attestasjoner til Skatteetaten. Attestasjonsstandarden skal benyttes ved attestasjoner som avgis 1. januar 2024 eller senere. Standarden vil dermed gjelde for revisors attestasjon av pliktige opplysninger i skattemeldingen, næringsspesifikasjonen og kontrolloppstillingen for inntektsåret 2023.
  • Revisorer som ikke har søkt om revisornummer i Finanstilsynets virksomhetsregister før 1. januar 2024 kan ikke benytte tittelen statsautorisert revisor. Kun statsautoriserte revisorer som er tildelt revisornummer har tillatelse til å revidere årsregnskap for revisjonspliktige og bekrefte opplysninger overfor offentlige myndigheter. I Finanstilsynets virksomhetsregister kan man sjekke om revisor har revisornummer.

 

Kommune

  • Endringer i lov om interkommunale selskaper: Endringene omfatter regler om møteoffentlighet og økonomiforvaltning med mer. Det er også fastsatt en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for IKS-ene.

Del artikkelen

Relaterte fagartikler

De prioriterte områdene er for kontroll av finansiell informasjon angitt å være likviditet samt regnskapsprinsipper, vurderinger og viktige estimater. For kontroll av bærekraftsrapportering dekkes områdene...

Skrevet av: Beate Bjørnskau Heimdal, statsautorisert revisor
9 desember 2024
2 minutter lesing

Viderefakturering er et begrep som benyttes i mange sammenhenger, men det finnes ikke en definisjon av begrepet i lov eller forskrift. Viderefakturering vil ofte være...

Skrevet av: Kjersti Hornsletten, statsautorisert revisor
4 oktober 2024
2 minutter lesing

Prøv DIB

- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager

Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering

Prøv dib

- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager​

Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering