Hva er EU-taksonomien

Taksonomien er en hjørnestein i EUs bærekraftige finansrammeverk og et viktig verktøy for markedstransparens. Det bidrar til å kanalisere investeringer til de økonomiske aktivitetene som er mest nødvendige for overgangen, i tråd med målene for ”The Green Deal”.

Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer kriterier for økonomiske aktiviteter som bidrar til at vi har en klimanøytral økonomi innen 2050. Taksonomien omfatter seks miljømål. I utgangspunktet skulle foretak kun rapportere på de to klimarelaterte miljømålene “begrensning av klimaendringer” og “klimatilpasning”, men fra og med 1. januar 2024 strekker rapporteringskravet seg lengre enn disse to, og omfatter ytterligere fire miljømål: “bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser”, “omstilling til en sirkulærøkonomi”, “forebygging og bekjempelse av forurensing” og “beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer”. 

Store foretak som er pålagt å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), må gi informasjon om hvordan og i hvilken grad deres aktiviteter er knyttet til miljømessig bærekraftig økonomisk virksomhet. For å oppnå dette skal det gis informasjon om nøkketall (KPIer) knyttet til omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og operasjonelle kostnader (OpEx) som ikke-finansielle foretak skal offentliggjøre. 

Endringer i regelverket – Omnibus-forslaget

Endringsforslaget til taksonomiforordningen innebærer at selskaper som omfattes av CSRD og har en omsetning over 450 millioner euro, skal følge alle kravene i forordningen samt de tilhørende delegerte rettsaktene.

For foretak med lavere omsetning foreslås det lempede krav:

• Dersom foretaket ikke hevder å være «taxonomy aligned», slipper det å rapportere KPI-er for CapEx og OpEx.
• Dersom foretaket hevder å være «aligned», skal det kun rapportere på CapEx , med mulighet til å «opt in» for OpEx.

Hvilke selskaper har rapporteringsplikt

Plikten til å rapportere etter taksonomiforskriften gjelder for børsnoterte foretak, samt alle banker og forsikringsselskaper som har mer enn 500 ansatte. Andre selskaper som ikke er omfattet av CSRD kan velge å offentliggjøre denne informasjonen for å få tilgang til bærekraftig finansiering eller av andre forretningsmessige årsaker.

I henhold til Omnibus-forslaget får færre foretak plikt til taksonomirapportering. Foretak som har plikt til å rapportere i henhold til CSRD, men som har en netto omsetning på inntil 450 millioner euro, blir rapporteringen frivillig. De som velger å rapportere frivillig kan benytte forenklede regler.

Når trer forordningen i kraft i EU og Norge  

Taksonomiforordningen trådte i kraft 12. juli 2020. Taksonomien ble tatt i bruk i EU 1. januar 2022, da det første settet med kriterier trådte i kraft.

Taksonomiforordningen er vedtatt i norsk lov gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren mv, som trådte i kraft 1. januar 2023, og følger tidslinjen fra EU fra dette tidspunktet. Store foretak av allmenn interesse etter EU-definisjonen skal altså rapportere i 2024 (for regnskapsåret 2023). Norske foretak som er omfattet av de nye reglene ble imidlertid oppfordret av Finansdepartementet til å inkludere taksonomirelatert informasjon i årsrapporten for regnskapsåret 2022.

Endringene i taksonomiforordningen som følge av Omnibus-forslaget

EU-kommisjonen foreslo i juli 2025 forenklinger for å redusere den administrative byrden, og forventingen er at endringene trer i kraft i EU 1. januar 2026 og gjelder for regnskapsåret 2025.

Foretak i EU kan velge å rapportere etter nåværende regler for 2025 dersom de anser dette som mer hensiktsmessig. Det er Finansdepartementets utgangspunkt at norske foretak bør stå overfor samme krav som foretak i EU, slik at de vil legge til grunn samme krav som gjelder i EU.

Hvordan overholder din bedrift EU-taksonomien

Her er noen forslag til aktiviteter for å sikre samsvar med EU-taksonomien:

1. Analyser aktivitetene dine
2. Implementer bærekraftige rutiner
3. Involver interessenter
4. Styrk rapporteringen
5. Hold deg oppdatert
6. Gi de ansatte opplæring

Hjelpeverktøy

I dib finner du alle ESRS–standarder og mer informasjon om ESG/ bærekraftsrapportering. Du får også tilgang til EU-regelverket samt nyttige verktøy.

Les mer om ESG modulen eller be om tilbud her