CSDDD, eller «due-diligence-direktivet» innebærer blant annet at foretak må ta ansvar for sine leverandørledd og globale verdikjeder. Men til tross for at dette kan ses på som en historisk lov, så har kravene til foretakene i den endelige versjonen blitt markant redusert i forhold til forslaget som ble nedstemt så sent som i februar. Den nye loven kommer til å omfatte de foretak som har en omsetning over 450 millioner euro (150 millioner euro i tidligere forslag), og mer enn 1 000 ansatte (500 ansatte i tidligere forslag).
CSDDD kan minne om åpenhetsloven i Norge, og for begge er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper en viktig inspirasjon for den prosessen CSDDD regulerer. Omfanget er imidlertid utvidet i forhold til åpenhetsloven, da CSDDD i tillegg til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, også inkluderer anstendige miljø, samt forsvarlig virksomhetsstyring (governance).
Norske foretak som har tilpasset seg kravene i åpenhetsloven vil ha en fordel når CSDDD skal innføres i Norge.
Børsnotering og terskler for inntekter, balansetall og antall ansatte avgjør når foretaket omfattes av rapporteringskravene etter CSRD (bærekraftsdirektivet) med tilhørende ESRS-standarder. Bærekraftsdirektivet er gjennomført i...
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
