Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Bærekraftsområdet står overfor store endringer og et økende rapporteringskrav. EU-taksonomien og bærekraftsdirektivet (CSRD) omfatter i første omgang et begrenset antall foretak direkte, men en rekke andre foretak vil påvirkes indirekte, som leverandører, kunder, datterselskap og andre relasjoner til foretak som omfattes. Åpenhetsloven derimot vil favne et større antall foretak.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. EUs Green Deal er EUs ambisjoner i klima- og miljøpolitikken, og følger opp FNs bærekraftsmål. Norges arbeid med bærekraftsmålene er blant annet omtalt på Regjerings nettsider om bærekraftsmålene for Norge.
Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023, og omfatter offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Det nye regelverket skal gjøre det lettere å investere bærekraftig, og sikre en felles forståelse av hva som kan kalles grønt eller bærekraftig i finansmarkedene. Loven gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning slik at disse reglene blir en del av norsk rett.
Loven gjelder finansforetak og børsnoterte foretak med over 500 ansatte.
Kravene i loven om å gi informasjon som beskrevet i taksonomiforordningen, skal først gjelde for årsrapporter som inneholder årsregnskap med balansedag 31. desember 2023. Finansdepartementet oppfordrer norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten til å inkludere denne informasjonen i sine årsrapporter for regnskapsåret 2022 på frivillig basis.
Taksonomiforordningen etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet, og er et sentralt instrument med sikte på bærekraftig finans. Hensikten med taksonomien er å vri den private kapitalen til å bli en del av det grønne skiftet. Klassifiseringssystem skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Dette blir viktig for alle typer foretak i tiden som kommer, for eksempel i forbindelse med låneopptak og børsnoteringer.
SFDR står for Sustainable Finance Disclosure Regulation og kalles på norsk «offentliggjøringsforordningen». Forordningen pålegger finansmarkedsdeltagere og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. Foretakene og rådgiverne skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger.
CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og kalles på norsk «bærekraftsdirektivet». Dette er et direktiv om bærekraftsrapportering som erstattet NFRD (direktiv om ikke-finansiell rapportering) fra og med januar 2024. Formålet med bærekraftsdirektivet er å styrke kvaliteten på bærekraftsrapporteringen, samt å standardisere rapporteringen slik at den blir mer sammenlignbar med andre selskapers rapportering.
Det er børsnotering og terskler for omsetning, balanse og antall årsverk som avgjør hvem som omfattes og når. De største foretakene får rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024 i samsvar med direktivets overgangsregler om trinnvise innføring.
Det er fokus på «dobbel vesentlighet». Dette innebærer at det er fokus på tiltak som både forbedrer samfunn og miljø og samtidig er lønnsomme for bedriften.
Opplysningene skal gis i årsberetningen. Bærekraftsinformasjonen skal merkes digital på samme måte som ved ESEF.
Det er også vedtatt og publisert et sett EU-standarder for bærekraftsrapportering, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Standardene er en utdypning av bærekraftsdirektivet for å sikre mer ensartet anvendelse av regelverket og dets målsetninger. Foretak som må følge bærekraftsdirektivet må også følge ESRS i sin bærekraftsrapportering.
EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har hatt ansvaret for arbeidet med standardene. Standardene skal tas i bruk sammen med direktivet (CSRD) fra 2024.
ESRS dekker hele bærekraftsområdet innenfor bærekraftstemaene miljø/klima (E), sosiale forhold (S) og virksomhetsstyring (G), samt generelle rapporteringsprinsipper. ESRS bygger på og har hentet inspirasjon fra eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer, som blant annet GRI (the Global Reporting Initiativ), TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), CDP (the Carbon Disclosure Project), og SASB (the Sustainable Accounting Standards Board).
Mindre aktører som ikke direkte er eller blir omfattet av bærekraftsregelverket omtalt over, vil kunne påvirkes av at det stilles nye krav fra kunder og banker. Det er allerede utarbeidet eller planer om egne standarder for denne gruppen:
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal videre sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Se nærmere omtale av åpenhetsloven.
I dib finner du nærmere informasjon om bærekraftsrapportering, samt hvor du kan finne nyttige verktøy på området. Prøv dib kostnadsfritt.
Børsnotering og terskler for inntekter, balansetall og antall ansatte avgjør når foretaket omfattes av rapporteringskravene etter CSRD (bærekraftsdirektivet) med tilhørende ESRS-standarder. Bærekraftsdirektivet er gjennomført i...
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
