Innføring av åpenhetsloven i Norge må ses i sammenheng med regelverket ellers i EU vedrørende aktsomhetsvurderinger av leverandører. EU la i 2022 frem et nytt direktiv som skal harmonisere disse reglene. Dagens norske regelverk vil på sikt utvides og slås sammen med det nye EU-regelverket.
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal videre sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven gjelder for «større virksomheter» som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. I tillegg gjelder loven for «større utenlandske virksomheter» som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
«Større virksomheter» i åpenhetsloven er virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5*, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
Endringer i regnskapslovens terskler for små foretak i 2024 medfører ikke endringer i terskelverdiene for å bli omfattet av åpenhetsloven.
Virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Ifølge Forbrukertilsynet omfatter OECDs retningslinjer mer enn kravene etter åpenhetsloven, da åpenhetsloven er begrenset til å gjelde grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er imidlertid ingenting i veien for å utføre aktsomhetsvurderinger på andre områder enn lovens minstekrav. Det er likevel mye viktig informasjon og veiledning i OECDs retningslinjer, da aktsomhetsvurderingene i åpenhetsloven skal følge samme metode som aktsomhetsvurderingene i OECDs retningslinjer.
Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Enhver har ifølge åpenhetsloven ved skriftlig forespørsel rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
Hovedregelen er at informasjonen skal gis skriftlig, være dekkende og forståelig. Informasjonen skal gis innen 3 uker fra forespørselen er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsatt frist, men da må det informeres om hvorfor og når svar kan ventes. Loven stiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.
Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c (i bærekraftsrapporteringen i styrets beretning når ny rskl § 2-4 trer i kraft). Årsberetningen skal opplyse om hvor redegjørelsen finnes offentlig tilgjengelig. Dette betyr at årsberetningen må inneholde en henvisning til nettsidene hvor redegjørelsen er å finne. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med loven. I første fase etter at loven trer i kraft vil veiledning være hovedprioriteten deres. Dette gjør de blant annet ved å kontinuerlig å utvikle nettsidene sine, svare på spørsmål og være i dialog med ulike virksomheter. De forventer at berørte virksomheter nå, i mars 2023, er i gang med arbeidet med åpenhetsloven. Dette innebærer at virksomhetene har på plass systemer for å ta imot og besvare informasjonskrav. I tillegg må virksomhetene ha påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Virksomheter som ikke er omfattet av åpenhetsloven kan allikevel påvirkes av kravene i loven. Større virksomheter kan for eksempel måtte involvere og/eller stille krav til sine leverandører og forretningspartnere, særlig i forbindelse med kartlegging og risikoreduserende tiltak.
Alle berørte virksomheter oppfordres til å komme i gang med arbeidet for å påse at retningslinjer og interne systemer overholder kravene.
I dib finner du nærmere informasjon om åpenhetsloven, samt hvor du kan finne nyttige verktøy på området. Prøv dib kostnadsfritt.
Børsnotering og terskler for inntekter, balansetall og antall ansatte avgjør når foretaket omfattes av rapporteringskravene etter CSRD (bærekraftsdirektivet) med tilhørende ESRS-standarder. Bærekraftsdirektivet er gjennomført i...
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
