Formålet med hvitvasking er tilsløre pengenes opprinnelige opphav. Ved å integrere pengene i lovlig økonomisk virksomhet, blir det vanskelig å avdekke hvitvasking. På den måten kan kriminelle få tilgang på og bruke utbyttet fra for eksempel narkotikahandel, ran, prostitusjon, menneske- og/eller våpensmugling, underslag, økonomisk utroskap, bedragerier, skatteunndragelse, innsidehandel eller korrupsjon. Rapporteringspliktige (blant annet banker, verdipapirforetak, betalingsforetak, advokater, regnskapsførere og revisorer) har lovpålagte oppgaver og viktige roller når det gjelder forebygging og avdekking av hvitvasking. Det er sentralt å finne ut hvor verdiene kommer fra, hvor de tar veien og hvem som reelt sett disponerer de.
Hvitvaskingslovens regler skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
Loven medfører en rekke forpliktelser for rapporteringspliktige, blant annet finansnæringen. De må ha god kunnskap om sine kunder, derunder kjenne kundens identitet og forstår deres virksomhet, samt deres bruk av finansielle tjenester. Loven pålegger å nekte kundeforhold, eller avvikle allerede eksisterende forhold, dersom de nødvendige opplysningene ikke kan fremskaffes. Det er pliktig til å rapportere til Økokrim dersom det er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.
I tillegg gjelder loven for en del andre yrkesgrupper, derunder revisor, regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp er omfattet av regelverket når de på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom, eller når de bistår klienten ved planlegging eller utføring av transaksjon i forbindelse med blant annet forvaltning av penger, verdipapirer o.l eller opprettelse, drift eller ledelse av selskap.
Alle rapporteringspliktige må etablere og etterleve interne rutiner og systemer som sikrer oppfyllelse av pliktene etter loven, herunder utpeking av hvitvaskingsansvarlig, opplæring av ansatte, gjennomføring av risikovurdering, kundetiltak samt undersøkelse og rapportering av mistenkelige transaksjoner.
Fra og med 1. juli 2017 ble det forbudt for forhandlere av gjenstander å motta kr 40 000 eller mer i kontanter. Med «forhandlere» menes alle næringsdrivende og alle bransjer som selger varer. Beløpsgrensen gjelder ikke mellom forbrukere. Ved å fjerne muligheten for kontant betaling for gjenstander over 40 000 kroner, gjør man det vanskeligere for kriminelle å misbruke forhandlere av gjenstander til å hvitvaske kontanter eller støtte terrorformål.
Det skal foretas en ID-kontroll ved etablering av kundeforhold som et ledd i at den rapporteringspliktige skal skaffe seg god kunnskap om kunden. Identiteten til kunden skal bekreftes på grunnlag av firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder.
Kundetiltak skal uansett gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige. Rapporteringspliktige må aktivt sjekke om det har skjedd endringer. Det er ingen fast regel på hvor ofte, men oppfatningen er at det bør normalt skje årlig, samt når man blir oppmerksom på (mulige) endringer.
Alle norske selskap, sameier, borettslag mv. (registreringspliktige) skal innhente, dokumentere og registrere opplysninger om reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer kunden. Identiteten skal bekreftes ved egnede tiltak som avgjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Normalt vil det være tilstrekkelig at det fremlegges aksjeeierbok/utskrift fra aksjonærregisteret, selskapsavtale eller foreningsavtale. Det må også undersøkes om det foreligger aksjonæravtaler. Det er vedtatt en lov og forskrift om register over reelle rettighetshavere. Reglene om identifisering og innhenting av dokumentasjon om reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. november 2021. Fra 1. oktober 2024 åpnes et register i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der. Plikten til å registrere slike opplysninger i det offisielle registeret inntrer ikke før 31. juli 2025. Inntil opplysningene blir registrert i det offisielle registeret, må de registreringspliktige opprette sitt eget interne register og registrere opplysningene der. Informasjon kartlagt av virksomhetene kan danne et utgangspunkt for kontrollene rapporteringspliktige skal utføre iht. hvitvaskingsreglene.
Støttemateriell for revisorer og regnskapsførere
Finanstilsynet har gitt ut veiledninger for henholdsvis revisorer og regnskapsførere
Revisorforeningen har laget støttemateriell for revisor knyttet til hvitvasking som også kan brukes for revisorer som tar på seg regnskapsføreroppdrag. Det er laget eksempler på maler og sjekklister for å oppfylle kravene i hvitvaskingsloven. Støttemateriellet gir et utgangspunkt for god struktur på tiltakene, som rutiner for risikovurdering, kundetiltak, opplæringsprogram og registrering av klientopplysninger. I dib finner du relevante verktøy knyttet til tiltak mot hvitvasking:
Prøv dib og få mer informasjon om hvitvasking og tiltak mot dette
Børsnotering og terskler for inntekter, balansetall og antall ansatte avgjør når foretaket omfattes av rapporteringskravene etter CSRD (bærekraftsdirektivet) med tilhørende ESRS-standarder. Bærekraftsdirektivet er gjennomført i...
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro
