Regelendringer med virkning for 2026

Skatt

(Hentet fra Regjeringen.no)

• Personfradrag
  Personfradraget økes fra 108 550 kroner i 2025 til 114 540 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Minstefradrag
  Øvre grense for minstefradraget i lønn/trygd og pensjon økes fra henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner i 2025 til henholdsvis 95 700 kroner og 75 400 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Trinnskatt
  Satsene for trinn 1, 2 og 3 videreføres uendret. Satsene for trinn 4 og 5 økes med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 16,8 og 17,8 prosent. Innslagspunktene i trinnskatten lønnsjusteres. Det gir innslagspunkt på 226 100 kroner for trinn 1, 318 300 kroner for trinn 2, 725 050 kroner for trinn 3, 980 100 kroner for trinn 4 og 1 467 200 kroner for trinn 5. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Trygdeavgift
  Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Finnmarksfradraget
  Finnmarksfradraget økes fra 30 000 til 45 000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Fiskere og sjøfolk
  Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk økes fra 154 000 kroner til 160 000 kroner. Det maksimale fradraget for sjøfolk økes fra 80 000 til 86 300 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Jordbrukskonto
  Grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto reduseres fra 85 til 80 pst. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Jordbruksfradrag
  Det inntektsuavhengige jordbruksfradraget økes fra 95 800 til 99 600 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 200 850 til 208 900 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Reindriftsfradrag
  Det inntektsuavhengige reindriftsfradraget økes fra 95 800 til 99 600 kroner, og det maksimale fradraget økes fra 200 850 til 208 900 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Fradrag for fagforeningskontingent
  Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 250 kroner til 8 700 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner.
  Det maksimale beløpet for fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes fra 8 250 til 8 700 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Reisefradrag
  Kilometersatsen økes fra 1,83 kroner til 1,90 kroner per kilometer. Nedre grense for fradrag reduseres fra 15 250 kroner til 12 000 kroner. Øvre grense økes fra 100 880 kroner 120 000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Verdipapirfond og fondskonto
  Det gjøres flere endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Endringene motvirker økonomisk dobbeltbeskatning av renter og gir norske fond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Skattehull i eiendomssektoren
  Det stenges for bruk av den såkalte flertrinnsmodellen. Flertrinnsmodellen er en etablert skatteplanleggingsmetode for å unngå gevinstbeskatning i eiendomssektoren. Adgangen til å bruke modellen bortfaller i utgangspunktet fra og med 15. oktober 2025. For byggeprosjekter opprettholdes adgangen på nærmere vilkår til 1. april 2026.
• Formuesskatt
  Bunnfradraget økes fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner (fra 3,52 til 3,8 millioner kroner for ektepar). Innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20,7 til 21,5 millioner kroner.
  Den kommunale formuesskattøren reduseres fra 0,525 til 0,35 prosent, mens den statlige skattøren økes i trinn 1 fra 0,475 til 0,65 prosent og i trinn 2 fra 0,575 til 0,75 prosent.
  Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
  Det innføres en ny og varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatten. Ordningen innebærer at skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten på virksomhetsformue overstiger 30 000 kroner. Renten på den utsatte formuesskatten skal settes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Oppdatert modell for beregning av formuesverdier for boliger
  En revidert og mer treffsikker modell for formuesverdsettelse av bolig tas i bruk fra 2026. Som følge av modellens økte treffsikkerhet oppheves samtidig overgangsregel rettet mot eiere av boliger i kommuner som ble berørt av kommunesammenslåingen i 2020.
• Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge
  Fastsettingspraksis frem til 2024 lovfestes slik at plikten til å betale formuesskatt er betinget av at skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret (31. desember). Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026.
• Endring av tidsavsnitt i grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft
  Spotmarkedet for strøm ble 30. september 2025 lagt om fra pris per time til per kvarter. For å speile endringen i markedet endres hovedregelen i grunnrenteskattene for vannkraftverk og landbaserte vindkraftanlegg, slik at inntekten beregnes ved spotmarkedspriser multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i det gjeldende tidsavsnittet (tidligere per time). Ved eventuelle senere endringer i markedet vil lovteksten være nøytral.
  Endringen har virkning fra og med inntektsåret 2025, slik at markedsendringen fanges opp.
• Eiendomsskatt
  Dersom kommunen benytter lokal reduksjonsfaktor i takstene, skal det for bolig- og fritidseiendom kun gis fradrag for den høyeste av obligatorisk og lokal reduksjonsfaktor.
  Hvis den skattepliktige går til søksmål om fastsatt eiendomsskatt på kraftanlegg, skal Skatteetaten sende varsel om dette til den aktuelle kommunen. Kommunenes frist for å ta ut søksmål om eiendomsskatt på kraftanlegg løper fra melding om fastsatt skatt ble sendt kommunen.
  Endringene får virkning fra og med skatteåret 2026.
• Begrenset mulighet til å tapsføre kundefordring på nærstående
  Adgangen til å fradragsføre tap på kunde- og rentefordring på nærstående endres, slik at adgang til fradragsføring faller bort etter 24 måneder.
  Nærmere bestemmelser om beregning av tidsperioden på 24 måneder, blir gitt i forskrift.
  Presisering av når tap på fordring kan anses konstatert
  Språklig presisering i skattelovforskriften FSFIN § 6-2-1 om endelig konstatert tap på fordring.

Merverdiavgift

• Redusert fritaksgrense for salg av el-bil
  Fra 1. januar 2025 reduseres fritaksgrensen ved salg av el-bil fra 500 000 kr til 300 000 kr. Tilsvarende reduksjon i fritaksgrensen gjelder ved utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde.
• Begrenset mulighet til å tapsføre kundefordring på nærstående
  Adgangen til å korrigere utgående merverdiavgift knyttet til tap på kundefordring på nærstående endres, til at korreksjonsadgangen faller bort etter 24 måneder.
• Presisering av når tap på fordring kan anses konstatert
  Merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 bokstav d har fått ny ordlyd fra 1. januar 2026. Dette er begrunnet med at den forrige ordlyden i praksis viste seg å forlede til tapsføring, uten at debitors forhold gir grunnlag for tapsføring. Departementet har derfor endret ordlyden, slik at det fremgår at bestemmelsene kun kommer til anvendelse dersom det er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av debitors manglende betalingsevne.
• Fjernleverbare tjenester – i kraft 1. juli 2026
  (Hentet fra regjeringen.no)
  For å styrke nøytraliteten i merverdiavgiftssystemet og øke realiseringen av destinasjonsprinsippet, endres reglene om merverdiavgift på fjernleverbare tjenester. På den ene siden skjerpes merverdiavgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. På den annen side innføres det nye regler om fradrags- og refusjonsrett for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester som virksomheten har anskaffet for bruk i en utenlandsetablering.
  Nærmere bestemmelser om tidfestingen av merverdiavgiftsplikten vil bli gitt i forskriftsbestemmelser, etter at forslag til bestemmelser har vært på høring.

Lønn

• Endret forfall på betaling av skattetrekk
  Fra 1. januar 2026 skal trukket skattetrekk betales fortløpende til Skatteetaten, senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Det betyr at arbeidsgivere fra dette tidspunkt ikke skal sette forskuddstrekket inn på en egen skattetrekkskonto og betale derfra terminvis.
  Behovet for skattetrekkskonto eller bankgaranti vil dermed bortfalle etter betaling av 6. termin 2025.
• Samordnet utleggstrekk
  Fra 2026 fases et nytt regelverk inn for å forenkle innkrevingsprosessen for både ansatte og arbeidsgivere, samt styrke personvernet for ansatte. Alle krav om trekk samles gradvis i ett samordnet utleggstrekk per ansatt.

Bokføring

• Utleggstrekk
  I forbindelse med regelendringene for utleggstrekk, er kravene til dokumentasjon av trekket i, bokføringsforskriften § 5-6, tilpasset endringene.

Regnskap

• Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak i desember 2025
  NRS 8 er oppdatert i tråd med endringer i regnskapsloven og nye størrelseskategorier. I korte trekk innebærer endringene at små foretak omfatter nå også mikroforetak, og at terskelverdiene er tatt inn i standarden. De økte terskelverdiene gjør at flere foretak kan bruke regelverket.
  Det er innført et nytt valgalternativ for konsern ved beregning av størrelsesgrenser (summeringsmetoden), og det er presisert at foretak av allmenn interesse ikke kan anvende reglene for små foretak. Videre er grensen for direkte kostnadsføring av varige driftsmidler økt til kr.30 000, og det er innført notekrav knyttet til opplysninger om virksomhetens art og geografiske tilknytning.

IFRS

• Endringer i IFRS 9 og IFRS 7 – Klassifisering og måling av finansielle instrumenter
  Klassifiseringen av finansielle eiendeler med miljømessige, sosiale og styringsmessige (“ESG”) trekk samt lignende trekk tydeliggjøres. Innfrielsen av forpliktelser gjennom elektroniske betalingssystemer presiseres også. Videre innføres opplysningskrav for å øke gjennomsiktigheten for investorer i forbindelse med investeringer i egenkapitalinstrumenter som måles til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (“FVOCI”), og finansielle instrumenter med betingelser, for eksempel elementer knyttet til ESG-relaterte mål.
  Nye regler skal sikre bedre rapportering av de finansielle virkningene av kontrakter om naturavhengig kraft, som ofte er strukturert som energikjøpskontrakter. Det fastsettes hvordan kravene til «eget bruk» skal anvendes, og det tillates sikringsbokføring dersom disse kontraktene brukes som sikringsinstrumenter. Det skal også gis opplysninger for å gjøre det mulig for investorer å forstå virkningene av disse kontraktene på et selskaps finansielle resultater og fremtidige kontantstrømmer.

Selskapsrett

(Hentet fra Regjeringen.no)

• Nye lover for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret
  Den 1. januar trådte de nye reglene for Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i kraft. De er enklere å forstå og legger til rette for bedre digitale løsninger. Formålet er at flere skal levere inn opplysninger slik de plikter, og at det blir enklere å kontrollere at regelverket blir fulgt.
  I tillegg er det trådt i kraft nye forskrifter. For næringslivet er det særlig viktig å merke seg forskriften om registrering av konsernopplysninger i Enhetsregisteret. Den krever at norske selskaper melder detaljerte opplysninger om egne datter- og morselskaper, også utenlandske. Målet er å gi en full oversikt over konsernstruktur og eierskap, slik at registeret alltid har oppdaterte opplysninger.

Arbeidsmiljøloven

• Avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser
  Fra 1. januar 2026 settes en generell aldersgrense på 72 år for opphør av arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven § 15‑13a. Muligheten til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser ned mot 70 år oppheves. Arbeidsgivere som har etablert en bedriftsintern aldersgrense, må oppdatere retningslinjer og personalhåndbøker, oppdatere arbeidsavtaler, kartlegge berørte ansatte og planlegge videre arbeidsforhold etter fylte 70 år. Dersom lavere grense følger av tariffavtale kan den bestå til avtalen utløper, likevel senest tre år etter 1. januar 2026.
• Tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
  Arbeidsmiljøloven § 4‑3 er presisert slik at arbeidsgiver tydeligere må sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, blant annet ved å forebygge risiko knyttet til uklare forventninger, tidspress, emosjonelle belastninger og manglende støtte. Endringen gjør det klart at psykososiale forhold skal behandles like systematisk som fysiske i HMS‑arbeidet.
• Nye regler for innleie av avløsere i jordbruket
  En ny forskrift trer i kraft i 1. januar 2026 med tydeligere regler for innleie av avløsere i jordbruket. Når bønder leier inn avløser fra et avløserlag til vanlig jordbruksarbeid, gjelder forskriften i stedet for de generelle innleiereglene i arbeidsmiljøloven § 14‑13a, med enkelte unntak.
• Arbeidsmiljøloven utvides til nye offshore-aktiviteter
  Lovens virkeområde (§ 1‑3) omfatter nå også arbeid knyttet til offshore vind og annen fornybar energiproduksjon på sjøen. Dette sikrer at HMS-regler som tidligere gjaldt for olje- og gassvirksomhet, gjelder for nye offshore-aktiviteter fra 1. januar 2026.

Kommune

• Endringer i selvkostforskriften
  Regler om fastsettelse av kalkylerenten er endret med virkning fra 1. januar 2026. Kalkylerenten skal nå være lik årets gjennomsnittlige 3-måneders NIBOR med et tillegg på 0,7 prosentpoeng.
• Endringer i budsjett- og regnskapsforskriften
  Regler om maksimale avskrivningstider er endret for ledningsnett knyttet til vann og avløp, og enkelte andre driftsmidler som barnehage- og skolelokaler, idrettshaller og idrettsanlegg, og boliger og lokaler til bofellesskap. Revurdering av avskrivningstider for tidligere investeringer er omhandlet i ny § 3-4a i budsjett- og regnskapsforskriften.