Fortsatt drift er en grunnleggende forutsetning for utarbeidelse av årsregnskap, og dersom denne forutsetningen er brutt får det betydelige konsekvenser for regnskapsføringen. Eiendeler og gjeld skal ved avvikling av selskapet vurderes til virkelig verdi, og i nedskrivningsvurderinger vil bruksverdiberegning ikke lenger være aktuelt.
Det er vanskelig å vurdere når det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. I lovforarbeidene uttaler departementet at det etter en samlet vurdering har kommet til at et krav om avviklingsregnskap når sannsynligheten for avvikling overstiger 50 prosent, er for strengt. Departementet har valgt å sette terskelen noe høyere, og NRS 16 Årsberetning bruker formuleringen «så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet”. Ut fra lovforarbeidene er det uklart hvor høyt sannsynlighetsterskelen er ment å være. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap legger til grunn at regnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle virksomheten, eller at ledelsen ikke har noe realistisk alternativ til avvikling. Dette er begrepsmessig en annen avgrensing enn den som benyttes i regnskapsloven. I samsvar med det generelle krav om å harmonisere norske regnskapsregler med anerkjente internasjonale standarder legges det derfor opp til at det må kreves den samme grad av sikkerhet for at avvikling blir utfallet som etter internasjonale standarder, før dette legges til grunn for regnskapet.
Et viktig spørsmål er over hvilken tidshorisont fortsatt drift skal vurderes. I NRS 16 om årsberetningen er det lagt til grunn at vurderingshorisonten er frem til neste balansedag, men også levetiden for foretakets anleggsmidler kan være relevant å trekke inn ved vurderingen. For regnskaper som avlegges etter IFRS angir IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, at ledelsen skal ta hensyn til all tilgjengelig informasjon om fremtiden, som er minst, men ikke begrenset til, tolv måneder fra balansedagen, ved vurdering av om forutsetningen om fortsatt drift kan legges til grunn eller ikke.
Departementet sier i lovforarbeidene at fortsatt drift forutsetningen gjelder den relevante regnskapsenheten, som er en juridisk enhet ved selskapsregnskapet og en økonomisk enhet ved konsernregnskapet. Det betyr at fortsatt drift forutsetningen er oppfylt hvis det ikke er sannsynlig at den enheten som regnskapet gjelder, må avvikle. Det foranstående må gjelde selv om det skulle være aktuelt å avvikle et virksomhetsområde.
Som følge av krig, pandemi eller lignende hendelser og tilknyttede økonomiske kriser som ofte vil oppstå, kan mange selskap oppleve likviditetsutfordringer eller enda verre, usikkerhet om fortsatt drift. Selskapets ledelse må foreta vurderinger om evne til fortsatt drift, som i mange tilfeller kan være krevende og basert på stor grad av skjønn. Ved vurdering av om det er usikkerhet om fortsatt drift, må alle konsekvenser som følge av krig, pandemi eller lignende hendelser, og eventuelle tilhørende hjelpetiltak fra myndighetenes side for å bedre selskapenes situasjon, tas med i betraktning. Vurderingene må løpende oppdateres for utviklingen i pandemien eller krigens omfang og graden av usikkerhet justeres tilsvarende.
Er det usikkerhet om fortsatt drift, men forutsetningen legges til grunn i årsregnskapet, må selskapet redegjøre for den situasjonen selskapet er i. Det må også gis informasjon om usikkerheten i notene til regnskapet.
Viser det seg at fortsatt drift forutsetningen ikke lenger er til stede, vil virkningen av dette være av så grunnleggende betydning at regnskapet skal utarbeides basert på avvikling. Eiendeler og gjeld skal da vurderes til virkelig verdi ved avvikling.
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
DIBkunnskap AS | Design og utvikling av Veniro