Fagområde

IFRS

Regelverket for IFRS-rapportering er omfattende, komplekst og ofte vanskelig å tolke i konkrete situasjoner, noe som gjør IFRS‑rapportering forbundet med betydelige praktiske utfordringer.

I dib får du blant annet tilgang til: 

Fagområde

IFRS

Regelverket for IFRS-rapportering er omfattende, komplekst og ofte vanskelig å tolke i konkrete situasjoner, noe som gjør IFRS‑rapportering forbundet med betydelige praktiske utfordringer.

På DIB-plattformen får du blant annet tilgang til: 

Rådgivere og partnere

Du får tilgang til løpende oppdatert faglig innhold innen utvalgte IFRS‑områder, derunder forenklet IFRS, utarbeidet av våre fageksperter. Innholdet gir deg: 

  • et raskt overblikk over sentrale problemstillinger 
  • støtte til tolkninger og anvendelse i praksis 
  • eksempler på typiske utfordringer i IFRS‑rapportering 
  • oversikt over forskjeller mellom IFRS og NGAAP (GRS) 

I tillegg får du tilgang til EY sin bok “IFRS i Norge” – den eneste oppdaterte fagboken i Norge om bruken av IFRS. Den består av en samling  fagartikler om IFRS i en norsk kontekst, med over 400 praksis- og teorieksempler.  

Gjennomgående bruk av referanser i det faglige innholdet gir deg mulighet til å fordype deg mot kilden, mens du fortsatt står i den faglige teksten. 

Her finner du en rekke praktiske verktøy, utviklet for deg som jobber med IFRS-rapportering i praksis – derunder verktøy på forenklet IFRS. Eksempler: 

  • notesjekkliste for  
    • IFRS, inkludert særnorske krav 
    • forenklet IFRS 
    • IFRS for Bank/finans med særnorske krav 
  • maler for noteopplysninger  
  • eksempelnoter for IFRS 7 og IFRS 9 for Bank/finans  
  • årsberetningssjekkliste og –maler  
  • delårsrapportering sjekkliste og –maler – også for Bank/finans 
  • sjekkliste for førstegangsimplementering etter IFRS 1 
  • implementeringsstøtte for nyere IFRS standarder som IFRS 18 
  • maler for nedskrivningstesting av eiendeler  

Mange av IFRS sjekklistene og malene finnes på både norsk og engelsk. Sjekklistene er interaktive og sørger for å gi deg god oversikt og fremdrift, samt reduserer risikoen for feil og mangler. 

Her samler og ajourfører vi alle sentrale kilder som du har bruk for i arbeidet med IFRS: 

  • IFRS® Accounting Standards og tolkninger på norsk 
  • IFRS Blue Book og IFRS Red Book (engelske standarder og tolkninger) 
  • agendabeslutninger  
  • uttalelser og tematilsyn fra Finanstilsynet  
  • veiledninger fra ESMA og IASB 
  • forskrift om forenklet IFRS 
  • årsregnskapsforskriften for Bank/finans 

Standarder og tolkninger oppdateres løpende slik at du skal være trygg på at du bruker det regelverket som gjelder per i dag. 

Vi gir deg også god oversikt over endringer i standarder og tolkninger, både i en egen sjekkliste samt i kommentarer til hvert standardpunkt, for å sikre at du har full oversikt over utviklingen i regelverket.  

Våre kunder

Hva er IFRS og finnes standardene på norsk?

IFRS står for International Financial Reporting Standards som er et internasjonalt regnskapsspråk. Regelverket omtales som IFRS® Accounting Standards (heretter kalt IFRS Accounting Standards/IFRS). 

Formålet med å ha et felles rapporteringsspråk er å styrke kvaliteten i rapporteringen og sammenlignbarheten mellom selskapene over landegrensene. Investorer og andre regnskapsinteressenter får grunnlag for å fatte informerte økonomiske beslutninger som bidrar til forbedret kapitalallokering og reduserte kapitalkostnader. 

Standardene som er godkjent for bruk i EU, samt etterfølgende endringer i dem, oversettes til norsk av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon etter hvert som dette innlemmes i norsk rett. Vi sørger for at oversettelsene i dib konsolideres til sammenhengende norske versjoner som løpende er oppdatert for endringer. 

Hvem må bruke IFRS?

Det er i hovedsak børsnoterte foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap etter IFRS. I Norge skal også børsnoterte selskap som ikke er konsern anvende IFRS i selskapsregnskapet. I tillegg er foretak som ikke er børsnotert, men som har noterte gjeldspapirer på Oslo Børs, også pliktig til å bruke IFRS. 

Hvilke regnskapsspråk som er tillatt for norske regnskapspliktige reguleres i regnskapsloven, og den åpner for at IFRS kan benyttes av samtlige regnskapspliktige. 

Forenklet IFRS et er særnorsk regnskapsspråk som et alternativ til IFRS eller GRS, og som kan brukes av norske foretak, både i selskaps- og konsernregnskapet, med mindre foretaket er underlagt krav til andre løsninger. Forenklet IFRS bygger på IFRS, med noen avvik fra bestemmelsene om innregning og måling samt langt enklere krav til noteinformasjon. Bruk av forenklet IFRS krever derfor at både IFRS’ og regnskapslovens regler beherskes. 

Spesielle regler for bank/finans

Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) åpner for to løsninger for regnskapsavleggelse i bank/finans: 

  • Noterte bank/finans foretak – IFRS 
  • Unoterte bank/finans foretak – IFRS med tillegg og fradrag som omhandlet i årsregnskapsforskriften – men de kan også velge full IFRS 

Forskjeller mellom IFRS og GRS (NGAAP) 

IFRS er et omfattende regelverk og inneholder mer detaljerte note‑ og opplysningskrav enn GRS. Den viktigste prinsipielle forskjellen ligger i tilnærmingen: 

  • IFRS er balanseorientert – kun poster som oppfyller definisjonene av eiendeler og forpliktelser, innregnes i balansen, mens øvrige poster normalt resultatføres eller føres over annen totalinntekt. 
  • GRS er resultatorientert – hovedfokuset er å gi et rimelig bilde av periodens resultat, og balansen får derfor en mer avledet rolle. 

I tillegg gir IFRS vanligvis flere valgmuligheter for regnskapsprinsipper, mer detaljerte kriterier for innregning og måling samt flere opplysningskrav – særlig knyttet til utøvelse av skjønn, risikoforhold, finansielle instrumenter, inntektsføring og leieavtaler. For norske IFRS‑regnskap gjelder også særskilte norske tilleggskrav som er hjemlet i regnskapsloven. 

Hva bør du tenke på før overgangen til IFRS?

IFRS er et omfattende og komplekst regelverk som ofte medfører betydelige endringer i regnskapsførte størrelser, noteopplysninger og interne prosesser. En overgang til IFRS fra GRS innebærer som regel betydelige endringer i regnskapsførte størrelser. 

Det er derfor av viktig at det i forkant av en overgang til IFRS gjennomføres en grundig analyse og planlegging av et slikt prosjekt.  

Dersom overgangen er frivillig, bør det gjøres en grundig vurdering av både fordeler og ulemper ved konverteringen. 

Overgangen medfører ofte vesentlige endringer i regnskapstallene. Det påvirker typisk forhold som: 

  • lånebetingelser, KPI-er, nøkkeltall, bonus- og kompensasjonsordninger 
  • rapporteringsprosesser, regnskaps- og konsolideringssystem og intern kontroll 
  • behov for kompetanse, ressurser og verktøy på tvers av organisasjonen 

Agendabeslutninger (IFRS IC/Agenda Decisions)

Agendabeslutninger er avklaringer fra IFRS Interpretations Committee som gir veiledning om hvordan IFRS skal forstås og anvendes i praksis. Agendabeslutningene er ikke standarder eller tolkninger, men er allikevel autoritative og skal følges ved regnskapsavleggelse. 

Agendabeslutninger publiseres løpende og gir ofte presiseringer på områder hvor det er usikkerhet eller ulik praksis.

Agendabeslutninger publisert hittil 2025-2026:

  • Classification of Cash Flows related to Variation Margin Calls on ‘Collateralised-to-Market’ Contracts (IAS 7)
  • Recognition of Revenue from Tuition Fees (IFRS 15)
  • Recognition of Intangible Assets from Climate-related Expenditure (IAS 38)
  • Guarantees Issued on Obligations of Other Entities (IFRS 9)
  • Assessing Indicators of Hyperinflationary Economies (IAS 29)
  • Embedded Prepayment Option (IFRS 9)
  • Determining and Accounting for Transaction Costs

Agendabeslutninger er avklaringer fra IFRS Interpretations Committee som gir veiledning om hvordan IFRS® Accounting Standards skal forstås og anvendes i praksis. Agendabeslutningene er ikke standarder eller tolkninger, men er allikevel autoritative og skal følges ved regnskapsavleggelse. 

Agendabeslutninger publiseres løpende og gir ofte presiseringer på områder hvor det er usikkerhet eller ulik praksis.

I 2025 ble følgende agendabeslutninger publisert:

  • Classification of Cash Flows related to Variation Margin Calls on ‘Collateralised-to-Market’ Contracts (IAS 7)
  • Recognition of Revenue from Tuition Fees (IFRS 15)
  • Recognition of Intangible Assets from Climate-related Expenditure (IAS 38)
  • Guarantees Issued on Obligations of Other Entities (IFRS 9)
  • Assessing Indicators of Hyperinflationary Economies (IAS 29)

Oversikt over alle IFRS® Accounting Standards

IFRS 1, IFRS 2, IFRS 3, IFRS 5, IFRS 6, IFRS 7, IFRS 8, IFRS 9, IFRS 10, IFRS 11, IFRS 12, IFRS 13, IFRS 15, IFRS 16, IFRS 17, IFRS 18, IFRS 19
IAS 1, IAS 2, IAS 7, IAS 8, IAS 10, IAS 11, IAS 12, IAS 16, IAS 19, IAS 20, IAS 21, IAS 23, IAS 24, IAS 26, IAS 27, IAS 28, IAS 29, IAS 32, IAS 33, IAS 34, IAS 36, IAS 37, IAS 38, IAS 39, IAS 40, IAS 41

Få gode veiledninger til IFRS

De finnes to håndbøker med IFRS® Accounting Standards på engelsk:

  • Blue Book – standarder og tolkninger som gjelder for regnskapsåret, og
  • Red Book – standarder og tolkninger som er vedtatt og utstedt, men kanskje ikke ennå trådt i kraft.

EY sin fagbok “IFRS i Norge – en håndbok” er en samling av fagartikler som redegjør for og illustrerer anvendelsen av standardene i praksis. Den er et svært nyttig supplement til standardverket for de som arbeider med IFRS til daglig.

I tillegg til de norske og engelske standardene, finner du andre nyttige kilder innenfor IFRS, derunder utfyllende tolkninger og agendabeslutninger, som alle er samlet i en oversiktlig portal. Ved utgivelse av nye standarder lager vi nyttige oversikter over hva dette innebærer for deg av endringer, samt praktiske sjekklister som tar deg gjennom prosessen med å implementere de nye standardene. Dette gjelder IFRS 15IFRS 16IFRS 17 og IFRS 18.

Ved utarbeidelse av årsregnskap med noter kan du bruke notesjekklisten og eksempleregnskapet som finnes både for IFRS og forenklet IFRS. Du finner også en oversikt over forskjellene mellom IFRS og GRS som er nyttig for konsern med flere regnskapsspråk.

Verktøy for god arbeidsflyt

Noen prosesser krever flere dokumenter, slik som fusjon, fisjon, omdanning og kapitalforhøyelse. Med dokumentmaler sparer du tid og du kan fylle ut ett eller flere dokumenter samtidig. Du finner også flere dokumenter slik som avtaler, uttalelser, redegjørelser, avstemningsmaler, engasjementsbrev, revisjonsberetninger samt mange flere.
Ulike prosesser kan være krevende og det er viktig at de gjennomføres korrekt. En sjekkliste er et effektivt verktøy som hjelper deg med at alle stegene blir gjort riktig og dermed redusere feil og mangler. Notesjekklisten, bokføringssjekklisten, samt sjekklister for kapitalnedsettelse, fisjon og fusjon er mye brukt av våre kunder. Sjekklistene er interaktive, og du kan dele dem med kollegaene dine og samarbeide ved behov.
Få en effektiv arbeidsprosess fra utfylling av mal i dib til signert dokument. Si farvel til opp- og nedlasting, samt konvertering til pdf. dflow lar deg redigere og samhandle med andre i skyen før du sender dokumenter til sikker signering. En uavbrutt og effektiv arbeidsflyt i skyen med dflow.
Ved å kombinere vårt omfattende faglig kvalitetssikrede innhold med kunstig intelligens, gir KAI deg pålitelige svar med tydelige kildehenvisninger. Resultatet? Betydelig tidsbesparelse, økt presisjon og en mer effektiv arbeidshverdag.

Innsikt fra dib

Ta et dypdykk i vår innsiktsdatabase og finn relevant informasjon som kan være nyttige for deg og din bedrift.

IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements er en ny regnskapsstandardsom som erstatter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og setter nye krav til presentasjon og opplysninger i finansregnskapet. Standarden er et resultat av IASBs arbeid med å forbedre hvordan selskaper...

Skrevet av: Beate Bjørnskau Heimdal, statsautorisert revisor
24 februar 2026
3 minutter lesing

De prioriterte områdene er for kontroll av finansiell informasjon angitt å være likviditet samt regnskapsprinsipper, vurderinger og viktige estimater. For kontroll av bærekraftsrapportering dekkes områdene...

Skrevet av: Beate Bjørnskau Heimdal, statsautorisert revisor
9 desember 2024
2 minutter lesing

The new standard responds to investors’ demand for better information about companies’ financial performance and will set out the overall requirements for presentation and disclosures...

Skrevet av: Beate Bjørnskau Heimdal, statsautorisert revisor og Kristin Agnebro, content manager IFRS
9 april 2024
3 minutter lesing

Endringer i kravene til opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap trådte i kraft for regnskapsår som begynner 1. januar 2023. Der...

Skrevet av: Beate Bjørnskau Heimdal, statsautorisert revisor
12 desember 2023
3 minutter lesing

Prøv dib og AI-assistenten KAI

- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager

Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering

Prøv dib og AI-assistenten KAI - uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager​

Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering