Reglene for arbeidstid og lønn i påskehøytiden

Regler for arbeidstid i påsken

For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale, er det arbeidsmiljøloven som regulerer arbeidstiden i påsken.

Onsdag før skjærtorsdag

For onsdag før skjærtorsdag er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven at ansatte skal ha arbeidsfri fra kl. 18. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid og dermed kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Mange tariffavtaler har avtalt kortere arbeidstid, uten trekk i lønn, denne dagen, men tidspunktet for når arbeidsdagen avsluttes kan være ulikt i de ulike avtalene. En del ikke-tariffbundne virksomheter har også valgt å innføre kortere arbeidsdag som et gode for de ansatte. Vi anbefaler å beskrive denne ordningen i personalhåndboken slik at informasjonen er lett tilgjengelig for de ansatte.

«Halv dag» onsdag før skjærtorsdag er med andre ord ikke en rettighet arbeidstaker har etter loven, men kan følge av tariff- eller bedriftsintern avtale.

Søndagsarbeid er etter arbeidsmiljøloven kun tillatt når “arbeidets art gjør det nødvendig”.  Utgangspunktet for vurderingen er om arbeidet er nødvendig av produksjonsmessige grunner, for eksempel arbeid som er nødvendig slik at ikke råstoffer eller produkter skal ta skade, eller for å dekke samfunnets eller allmenhetens behov, som for eksempel arbeid på sykehjem, bevertningssteder eller transportvirksomhet. Nødvendigheten av søndagsarbeid skal drøftes med de tillitsvalgte.

Skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag

Dette er helligdager, noe som betyr at de fleste som jobber i ordinære virksomheter har fri. Kun arbeid som oppfyller kravene til søndagsarbeid er tillatt.

Påskeaften

Påskeaften er ikke en helligdag, men ifølge arbeidsmiljøloven har ansatte rett til fri fra klokken 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid og er dermed kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Lønn i forbindelse med påsken

Arbeidstakere som har fast månedslønn, vil som hovedregel ha ett fast beløp utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i måneden. Arbeidstaker med fastlønn skal derfor ikke trekkes for bevegelige helligdager.

Timelønnede arbeidstakere får i utgangspunktet kun lønn for de timene de faktisk arbeider og har ikke en lovregulert rett til lønn på helligdager. Er det ikke utført arbeid, vil det for timelønnede være tariffavtale som regulerer arbeidstakerens rett til lønn disse dagene. For bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, bør dette være regulert i interne avtaler/personalhåndbok. En timelønnet skal derfor ikke trekkes noe, men vil ha krav på lønn for de bevegelige helligdagene i påsken dersom vedkommende faktisk har arbeidet eller det er regulert i tariff- eller bedriftsintern avtale.

«Helligdagstillegg» for arbeid i påsken er ikke lovregulert. Eventuelle tillegg vil være regulert av arbeidsavtalen til hver enkelt, interne regler eller tariffavtale.

Hjelpemiddel 

I dib finner du mer informasjon om de særskilte reglene i vårt tema arbeid på søndager, helligdager og høytidsdager.  Prøv dib kostnadsfritt.