Dokumentasjon av transaksjoner med nærstående parter

Formålet med reglene rundt dokumentasjonsplikten er å gi informasjon skattemyndighetene trenger for å kunne vurdere om armlengdeprinsippet er overholdt i transaksjoner med nærstående parter, samt å sikre skattemyndighetenes tilgang til slik informasjon.

Det foreligger unntak fra dokumentasjonsplikten for selskaper eller innretninger som har:

• færre enn 250 ansatte på konsolidert nivå, og
• salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner eller balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner.

Det er viktig å merke seg at terskelverdiene gjelder på konsolidert basis, slik at det er størrelsen på konsernet selskapet/innretningen er en del av, som er avgjørende. Små selskaper i Norge som er del av store internasjonale konsern kan dermed omfattes av dokumentasjonsplikten selv om det norske selskapets antall ansatte, omsetning og balanse er langt unna terskelverdiene.

Det er økt fokus fra skattemyndighetene knyttet til internprising og det er spesielt viktig at dokumentasjonen gjenspeiler de reelle forholdene og transaksjonene. Ved en kontroll vil det som faktisk skjer har større betydning enn hva som står i dokumentasjonen.

Selv om det for de fleste er naturlig å ha en årlig oppdatering av dokumentasjonen er det viktig at dokumentasjon ikke er noe selskapet ser på en gang i året, men har et løpende forhold til. Det er likevel naturlig at det tas en oppdatering når årsregnskap og skattemelding er levert.

Internprisingsdokumentasjonen skal utarbeides for hver skattleggingsperiode, og skattemyndighetene gir 45 dagers frist for å fremlegge dokumentasjonen etter krav om fremvisning er fremsatt.

I dib finner du informasjon om gjeldende regelverk og hvilke krav som stilles til dokumentasjonen, samt maler til bruk i arbeidet.

Prøv dib.