Omnibus-forslagets formål er å forenkle rapporteringen ved å konsolidere flere lover om bærekraft i et felles, strømlinjeformet rammeverk.
Når det gjelder selve innholdsdirektivet, derunder terskelverdiene som definerer hvilke foretak som har plikt til rapportering i henhold til CSRD, er prossesen fortsatt pågående i EU. Det forventes at avklaringer her tidligst vil komme på nyåret 2026. ESRS-standardene er under endring, hvor det legges opp til færre og mer oversiktlige rapporteringskrav. EFRAG har jobbet med et utkast til nye standarder som er sendt på høring med frist 29. september 2025. Europakommisjonen skal ha forslaget til nye standarder senest 30. november. Foretak i bølge 1 må imidlertid forholde seg til gjeldende ESRS-krav i 2025-rapporteringen.
«Quick-fix»-forordningen, som gjelder foretakene i bølge 1 (foretak som har rapportert på regnskapsåret 2024, og må rapportere for 2025) utvider flere av innfasingskravene i ESRS-standardene i tid. Endringene innebærer at unntak som i utgangspunktet gjaldt for regnskapsåret 2024 også vil gjelde for regnskapsårene 2025 og 2026, og for en større gruppe foretak:
Denne forordningen er allerede vedtatt i EU i juli 2025 og er ventet å tre i kraft i slutten av november 2025. Endringene må deretter gjennomføres i norsk rett, ved en endring i ESRS-forskriften (forskrift om standarder for bærekraftsrapportering). Finansdepartementet uttaler at de vil gjøre nødvendige endringer i forskriften for å sikre at norske foretak står overfor samme rapporteringskrav som foretak i EU.
Stopp-klokken-direktivet utsetter rapporteringsplikten etter CSRD for foretak som er i bølge 2 og 3, for å utsette innføringen av pliktig rapportering mens det jobbes med å forenkle kravene. Direktivet ble vedtatt i EU våren 2025, og tilsvarende utsettelse er innført ved endringer i norsk rett.
Forenklinger i taksonomien er vedtatt i EU i juli 2025, men det løper nå en granskingsperiode før de kan tre i kraft. Endringene forventes å tre i kraft i EU 1. januar 2026 og gjelde for regnskapsåret 2025. Foretak i EU kan velge å rapportere etter nåværende regler for 2025 dersom de anser dette som mer hensiktsmessig. Trer forenklingene i kraft i EU som forventet, kan også norske foretak, ifølge Finansdepartementet, legge til grunn de samme kravene i sin taksonomirapportering.
Forslaget innebærer en utsettels av den trinnvise innføringen av CSDDD med ett år, slik at det er start i juli 2028 for selskaper med over 5000 ansatte og omsetning over 1,5 mrd. euro. Det foreslås ikke endringer i virkeområdet, men direktivet skal fortsatt gjelde for foretak med minst 1000 ansatte og omsetning over 450 mill. euro. Medlemsstatene får frist til juli 2027 for nasjonal implementering.
Aktsomhetsvurderinger skal primært fokusere på første ledd i verdikjeden, med begrenset informasjonsinnhenting fra små forretningsforbindelser (under 500 ansatte) ved bruk av VSME. Avlegger kartleggingen at det er potensielle negative virkninger i andre ledd i verdikjeden, må også en vurdering av indirekte forretningsforbindelser gjennomføres.
VSME-standard for bærekraftsrapportering vil, dersom de nye reglene blir vedtatt, få en betydelig større rolle. Uansett endringene som er foreslått, kommer foretakenes interessenter, som investorer, kreditorer, kunder og ansatte fortsatt å etterspørre informasjon om bærekraftsforhold.
VSME gjør det enklere for foretak å synliggjøre sitt bærekraftsarbeid på en troverdig, strukturert og effektiv måte – uten å drukne i kompleksitet i rapporteringen. Slik kan ditt foretak oppleve å få et betydelig konkurransefortrinn.
VSME vil også fungere som et “skjold” for de som ikke er pliktige til å rapportere etter CSRD, da foretak som rapporterer på CSRD kun kan be om informasjon i samsvar med VSME.
Uansett hvilke regelendringer som kommer med Omnibus, bør foretakene fortsatt gjennomføre en vesentlighetsanalyse og la resultatet av den styre deres strategi- og virksomhetsutvikling. Klimamålene står fast i EU, og det er viktig at foretakene bidrar til omstillingen gjennom rapporteringen. Tanken er at ressurser spart ved lettelser i rapporteringen skal brukes på å jobbe enda bedre med omstilling og innovasjon. Mye av arbeidet som gjøres i samsvar med reglene i CSRD er gode verktøy for å kunne analysere verdikjeden og for å kunne håndtere muligheter og risikoer i selskapet.
Les mer om de foreslåtte endringene – prøv dib gratis
- uforpliktende og kostnadsfritt i 3 dager
Vi har utviklet dib for å gjøre det enklere for alle som jobber med økonomi, regnskap, revisjon, selskapsrett og bærekraftsrapportering
