Hvitvasking

Formålet med hvitvasking er tilsløre pengenes opprinnelige opphav. Ved å integrere pengene i lovlig økonomisk virksomhet, blir det vanskelig å avdekke hvitvasking. På den måten kan kriminelle få tilgang på og bruke utbyttet fra narkotikahandel, ran, underslag, økonomisk utroskap, bedragerier, skatteunndragelse, innsidehandel eller korrupsjon. Rapporteringspliktige (blant annet banker, regnskapsførere og revisorer) har en viktig rolle og lovpålagte oppgaver i bekjempelse av hvitvasking. Det er sentralt å finne ut hvor verdiene kommer fra, hvor de tar veien og hvem som reelt sett disponerer de.

Hvitvaskingslovens formål og hvem omfattes

Hvitvaskingslovens regler skal forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. 

Loven medfører en rekke forpliktelser for rapporteringspliktige, blant annet finansnæringen. De må ha god kunnskap om sine kunder, derunder kjenne kundens identitet og forstår deres virksomhet, samt deres bruk av finansielle tjenester. Loven pålegger å nekte kundeforhold, eller avvikle allerede eksisterende forhold, dersom de nødvendige opplysningene ikke kan fremskaffes. Det er også plikt til å rapportere transaksjonene til Økokrim dersom det er mistanke om hvitvasking.

I tillegg gjelder loven for en del andre yrkesgrupper, derunder revisor, regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp er omfattet av regelverket når de på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom, eller når de bistår klienten ved planlegging eller utføring av transaksjon i forbindelse med blant annet forvaltning av penger, verdipapirer o.l eller opprettelse, drift eller ledelse av selskap.

Flere av pliktene etter hvitvaskingsloven må oppfylles av regnskapsfører- og revisjonsselskap. Dette gjelder særlig kravet til etablering av interne rutiner og systemer som sikrer oppfyllelse av pliktene etter loven, herunder utpeking av hvitvaskingsansvarlig, opplæring av ansatte m.m. Andre plikter må oppfylles av den enkelte regnskapsfører/revisor og ansatte, for eksempel gjennomføring av risikovurderingen, kundekontroll og avdekking av mistenkelige transaksjoner.

Kontantforbud

Fra og med 1. juli 2017 ble det forbudt for forhandlere av gjenstander å motta kr 40 000 eller mer i kontanter. Med «forhandler» menes alle næringsdrivende og alle bransjer som selger varer. Beløpsgrensen gjelder ikke mellom forbrukere. Ved å fjerne muligheten for kontant betaling for gjenstander over 40 000 kroner, gjør man det vanskeligere for kriminelle å misbruke forhandlere av gjenstander til å hvitvaske kontanter eller støtte terrorformål.

Kundetiltak

Det skal foretas en ID-kontroll ved etablering av kundeforhold som et ledd i at den rapporteringspliktige skal skaffe seg god kunnskap om kunden. Identiteten til kunden skal bekreftes på grunnlag av firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder. 

Kundetiltak skal uansett gjennomføres når det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige. Revisor må aktivt sjekke om det har skjedd endringer. Det er ingen fast regel på hvor ofte, men oppfatningen er at det bør normalt skje årlig, samt når revisor blir oppmerksom på (mulige) endringer. 

Alle norske selskap, sameier, borettslag mv. (registreringspliktige) skal innhente, dokumentere og registrere opplysninger om «reelle rettighetshavere». Reelle rettighetshavere er fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer kunden. Identiteten skal bekreftes ved egnede tiltak som avgjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Normalt vil det være tilstrekkelig at det fremlegges aksjeeierbok/utskrift fra aksjonærregisteret, selskapsavtale eller foreningsavtale. Det må også undersøkes om det foreligger aksjonæravtaler. Det er vedtatt en lov og forskrift om register over reelle rettighetshavere.  Reglene om identifisering og innhenting av dokumentasjon om reelle rettighetshavere trer i kraft 1. november 2021. Regler om plikt til registrering av slike opplysninger i Brønnøysund trer i kraft når registeret kommer på plass. Formålet med et register er å gi offentligheten tilgang på mer informasjon om de fysiske personene som i realiteten styrer foretak og andre enheter i Norge. Informasjon kartlagt av virksomhetene kan danne et utgangspunkt for kontrollene rapporteringspliktige skal utføre iht. hvitvaskingsreglene.

Støttemateriell for revisorer og regnskapsførere

Finanstilsynet har gitt ut veiledninger for henholdsvis revisorer og regnskapsførere

Revisorforeningen har laget støttemateriell for revisor knyttet til hvitvasking som også kan brukes for regnskapsførere. Det er laget eksempler på maler og sjekklister for å oppfylle kravene i hvitvaskingsloven og gi en god struktur på tiltakene, som rutiner for tiltak mot hvitvasking og risikovurdering, opplæringsprogram og registrering av klientopplysninger.  I dib finner du relevante verktøy knyttet til tiltak mot hvitvasking: 

• Rettledninger per bransje
• Mal for risikovurdering knyttet til hvitvasking
• Mal for rutiner for tiltak mot hvitvasking
• Mal for registrering av klientopplysninger
• Mal for opplæringsprogram for tiltak mot hvitvasking

Prøv dib og få mer informasjon om hvitvasking og tiltak mot dette