Opprettet : 14.09.2020 | Sist oppdatert : 25.04.2022
Regjeringen har doblet antall omsorgsdager også i 2022. Det betyr at hver familie har minst 40 sykt barn-dager tilgjengelig for kalenderåret 2022. Familier med flere enn to barn, familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne, har ekstra dager på toppen av dette.
Arbeidsgiver kan søke om refusjon fra NAV for det antall omsorgsdager som overstiger ti.
I tillegg til de vanlige reglene for bruk av omsorgsdager har arbeidstakere i en periode frem til og med 30. juni 2022 en utvidet rett til omsorgspenger når:
Omsorgspersoner kan overføre dager til hverandre i perioder barnehage eller skole er stengt på grunn av koronapandemien frem til 1. juli 2022.
Arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra 4. dag gjelder ikke frem til 1. juli 2022.
Det er innført midlertidige endringer i sykepengeordningen ved «koronarelatert fravær».
Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt har arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av korona, mistanke om slik sykdom, eller sykefravær som følger av koronavaksinen rett til sykepenger. Arbeidstaker har også rett til sykepenger dersom det er nødvendig å være borte fra arbeidet minst en hel arbeidsdag for å ta koronavaksine. Disse særreglene gjelder frem til 1. juli 2022.
Arbeidsgiverperioden ved koronarelatert sykefravær er redusert fra 16 dager til fem dager. Arbeidsgiver betaler sykelønn i arbeidsgiverperioden og kan søke om refusjon fra dag 6 til 16. Ordningen gjelder for sykefravær som starter fra og med 1. desember 2021 til og med 30 juni 2022.
For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon, må arbeidstaker i egenerklæring/egenmeldingsskjema eller gjennom legeerklæring opplyse om at sykefraværet skyldes korona. For sykefravær som ikke er relatert til korona er det 16 dagers arbeidsgiverperiode.
Tidlig i pandemien var det redusert opptjeningstid for å kunne benytte seg av egenmelding, men nå er det de alminnelige reglene som gjelder. Opptjeningstiden for å kunne benytte egenmelding er 2 måneder. Det har også vært en utvidet rett til å bruke egenmelding, men denne retten er opphørt. Det betyr at med mindre virksomheten har avtale om utvidet rett til egenmelding, kan arbeidstaker benytte egenmelding inntil tre dager av gangen, inntil fire ganger i løpet av et år.
Varslingsfristen for permittering er i utgangspunktet 14 kalenderdager. Ved uforutsette hendelser er varslingsfristen 2 kalenderdager. Permittering som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett, og varselperiodens lengde må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidsgiverperiode ved permittering
Etter varslingsperiodens utløp iverksettes permitteringen. Arbeidsgiver er da forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager. Dette omtales som arbeidsgiverperiode eller lønnspliktperiode.
Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden ved iverksettelse av en permittering vært 10 arbeidsdager. Fra 1. mars 2022 vil arbeidsgiverperioden ved permittering (arbeidsgiverperiode I) øke fra 10 til 15 dager.
Hovedregelen ved permittering er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Dette innebærer at arbeidsgivers kostnader opphører, og arbeidstaker får utstedt et pensjonskapitalbevis. Under koronapandemien har en midlertidig lovendring gitt arbeidsgivere mulighet til å beslutte at permitterte ansatte skal fortsette som medlemmer i pensjonsordningen. Det midlertidige regelverket gjelder til og med 28. februar 2022.
Etter varselperioden og arbeidsgiverperioden på 10 dager er avsluttet går arbeidstaker, etter en karantenetid på 3 dager, over på dagpenger. For arbeidstakere som får innvilget dagpenger i mars 2022 er det ingen ventedager.
I forbindelse med koronapandemien ble det innført forhøyet dagpengesats. Det innebar at arbeidstaker fikk 80% av dagpengegrunnlaget opp til 3 ganger grunnbeløpet (G) og 62,4% av dagpengegrunnlaget mellom 3 G og 6 G.
I tillegg gjaldt følgende midlertidige endringer:
Endringene i dagpenger i forbindelse med koronapandemien ble opphevet 1. april 2022.