Sist oppdatert : 21.03.2020

Ny koronalov

Korona Regnskap Revisjon



Stortinget har vedtatt en midlertidig lov som vil gi regjeringen fullmakter til å gjennomføre nødvendige og forholdsmessige tilpasninger i en begrenset periode. Loven vil gi norske myndigheter hjemmel til å handle raskt.

Ny koronalov

Formålet med loven er å sikre at samfunnet fungerer og at de negative konsekvensene ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

Den nye loven gir myndighetene mulighet til å vedta nødvendige regler der det i dag ikke finnes gode nok grunnlag for å gi slike regler. Det er for eksempel behov for å gjøre endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, at arbeidskraften kan brukes når den trengs, der den trengs og at ikke frister og saksbehandlingsregler står i veien for de nødvendige tilpasninger til krisen.

Loven gir fullmakt til å vedta nødvendige bestemmelser, også om de fraviker lover. Loven gjelder bare i seks måneder. Heller ikke forskrifter gitt etter loven, kan vare lenger enn dette. Hvis situasjoner skapt ved utbruddet av koronaviruset vedvarer ut over denne perioden, kan Stortinget forlenge lovens varighet i et nytt lovvedtak.

Det er vanskelig å kartlegge på hvilke områder det vil bli nødvendig å utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning. Proposisjonen gir en oversikt over en del identifiserte behov. Noen av disse identifiserte behovene, hvor det vil være aktuelt med midlertidige endringer er:

Kravene til fysiske møter ved generalforsamling, styremøter og årsmøter

Det finnes en rekke bestemmelser i lovverket som stiller krav til forskjellige sammenslutninger. Et gjennomgangstema i lovgivningen er frister for å avholde årsmøter, generalforsamlinger og lignende, og for å sende inn regnskap. De fleste aktuelle lovene legger gjerne opp til at saksbehandlingen skjer i fysiske møter, og til at undertegning av protokoller og annet skal skje skriftlig. Disse kravene og saksbehandlingsregler er ikke nødvendigvis forenlige med situasjonen vi er i nå og behovet for å hindre smittespredning. Det kan derfor være aktuelt med for eksempel fristutsettelser og økt bruk av fjernmøteteknologi.

Lover det kan være aktuelt å gjøre denne typen unntak fra, er blant andre selskapsloven og aksjeselskapslovene, finansforetaksloven, revisorloven, regnskapsloven, eierseksjonsloven og burettslagslova, statsforetaksloven og helseforetaksloven samt partiloven (lovens kapittel 4 om støtte fra andre, regnskap, bokføring og innberetning).

Kommuneloven

Etter kommuneloven er all myndighet i utgangspunktet gitt til kommunestyret, herunder kompetanse til å inngå ulike typer interkommunalt samarbeid. Under korona-situasjonen har flere kommuner pekt på behovet for raskt å kunne inngå samarbeid på viktige samfunnsområder, hvor kommunens eget apparat ikke er tilstrekkelig eller av ulike grunner er satt ut av spill. Selv om kommunelovens bestemmelser om hastesaker eller skriftlig saksbehandling kan benyttes, kan det være krevende å fatte nødvendige vedtak raskt nok i kommunen.

kommuneloven er det fastsatt frister for avgivelse eller fastsettelse av ulike dokumenter som det på grunn av koronasituasjonen kan være vanskelig å overholde – slik som situasjonen også er for aksjeselskaper mv. For eksempel skal revisor avgi revisjonsberetning til kommunestyret senest 15. april. Som følge av at det potensielt ikke foreligger revisjonsberetning, vil det kunne bli vanskelig for kommunestyret å vedta årsregnskapet innen fristen 30. juni. Administrasjonen i kommunen skal avgi årsberetning senest 31. mars. Her vil det etter forholdene kunne være aktuelt å vurdere fristforlengelser.

Bruk av arbeidskraft

Koronautbruddet kan føre til situasjoner hvor deler av arbeidsstyrken ikke lenger er tilgjengelig for å utføre sine vanlige oppgaver, og hvor det derfor er nødvendig med en mer fleksibel bruk av arbeidskraft. Det kan derfor være behov for midlertidige unntak fra arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, eventuelt særlover. Dette er et område med kryssende interesser, der det bør utvises varsomhet ved eventuell bruk av forskriftshjemmelen, og der det er viktig å lytte til innspill fra arbeidslivets organisasjoner ved fastsettelse av regler.

Under utbruddet av koronaviruset vil det også kunne være nødvendig å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst. Videre vil det i flere sektorer kunne være behov for en utvidet tjenesteplikt eller beordringsadgang.

Regler om rammene for overtid, arbeidstid per døgn og per uke og krav til hviletid og fri på søn- og helgedager vil i den foreliggende krisesituasjonen kunne bli for snevre for noen yrkesgrupper. Et eksempel kan være sykehusenes plikt til å drøfte endringer i arbeidsplan med tillitsvalgte 14 dager før endringen iverksettes.

Inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, rett til trygdeytelser med videre

Som følge av Covid-19-utbruddet opplever mange selvstendig næringsdrivende og frilansere å stå helt eller delvis uten inntekt som følge av at inngåtte kontrakter og oppdrag har falt bort. Stortinget har bedt om at det skal opprettes en midlertidig inntektssikring for disse gruppene. Frem til den midlertidige ordningen er etablert, kan det vurderes å forskuttere den midlertidige ytelsen gjennom en hjemmel til å pålegge kommuner å yte sosialhjelp til disse gruppene, og at de vanlige kravene som stilles om først å bruke oppsparte midler mv., ikke skal inngå i beregning av økonomisk stønad.

Saksbehandlingsregler i NAV

Det er et stort og økende press på NAVs saksbehandlere og digitale tjenester. På bakgrunn av dette, vil det være et midlertidig behov for rettslig grunnlag til å blant annet behandle saker automatisk, viderebehandle personopplysninger, og laste ned inntektsopplysninger for å sikre rettidig utbetaling av sykepenger og dagpenger.

Relaterte artikler
blomst på penger
20.03.2020

Er utbytte forsvarlig i disse koronatider?

Korona
Selskapsrett

Koronaviruset har før til mye usikkerhet i økonomien. Mange selskaper er usikre på om de har tilstrekkelig likviditet til å komme gjennom krisen og om de har grunnlag for videre drift. Det ligger under styrets ansvar å vurdere den økonomiske situasjonen til selskapet som følge av koronautbruddet, og følgelig også hvorvidt det vil være forsvarlig å dele ut utbytte for regnskapsåret 2019 slik situasjonen er nå.

koronavirus og aksje illustrasjon
20.03.2020

Regjeringens strakstiltak for å håndtere den økonomiske situasjonen

IFRS
Korona
Lønn og personal
Regnskap
Revisjon
Selskapsrett
Skatt og mva

Regjeringen har laget følgende forslag til strakstiltak, for å bøte på de økonomiske konsekvensene av koronaviruset for bedriftsmarkedet.

20.03.2020

Permitteringer – hva betyr koronatiltakene helt konkret

Fagartikler
Korona
Lønn og personal

Økonomisk krisepakke sikrer nå permitterte full lønn til og med dag 20. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn ved permittering reduseres til to dager. Staten overtar ansvaret for å betale arbeidstaker lønn de siste 18 dagene. Tiltakene trer i kraft fra 20. mars 2020.

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no