Sist oppdatert : 03.03.2020

Koronavirus – dette bør du som arbeidsgiver ta stilling til

Fagartikler Korona Lønn og personal



Koronaviruset har kommet til Norge og det råder en del usikkerhet om hvordan denne ekstraordinære situasjonen skal håndteres. I denne artikkelen tar vi for oss noen av de viktigste problemstillingene du som arbeidsgiver kan komme opp i og hva du bør ta stilling til.

illustrasjon av et virus

Forebygge smitte på arbeidsplassen:

Folkehelseinstituttet gir følgende råd som med fordel kan formidles til de ansatte:

  • Hold deg på 1 meters avstand fra en person med luftveissymptomer.
  • Bruk papirlommetørkle foran munnen når du hoster eller nyser. Kast lommetørkle etter bruk. Vask så hendene.
  • Hvis du ikke har papirlommetørkle tilgjengelig, bruk albuekroken.
  • Vask hendene ofte, og alltid før måltider og etter toalettbesøk.
  • Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig.

Kjøp gjerne inn desinfeksjonsservietter og ha disse lett tilgjengelig på arbeidsplassen, for eksempel i kantinen. Bedriften kan også vurdere å gå til innkjøp av papirlommetørklær eller lignende.

Reiser

Mange bedrifter har innført reiserestriksjoner for å beskytte arbeidstakere mot unødvendig smitte og gjennomfører møter på nett eller som videokonferanser. Arbeidsgiver kan som hovedregel pålegge den enkelte arbeidstaker å reise, men vi anbefaler å ha en god dialog med de ansatte og vurdere alternativer hvis en arbeidstaker vegrer seg for å reise. Bedrifter oppfordres til å følge UD og Folkehelseinstituttets reiseråd.

De fleste reiseforsikringer vil dekke avbestilling til områder hvor UD har utstedt offisielle reiseråd, men kan også dekke avbestilling til spesielt berørte områder. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for mer informasjon.

Hvis man bestiller reiser nå, bør man vurdere å velge billetter som lar seg avbestille, selv om dette normalt ikke er bedriftens policy, ettersom viruset spres raskt og man ikke vet hvordan situasjonen utvikler seg i de ulike landene.

Har dere arbeidstakere som befinner seg i områder med utbrudd, bør de registrere seg i Utenriksdepartementets ordning for reiseregistrering.

Karantene og sykmelding i forbindelse med koronaviruset

Arbeidstaker oppfyller det medisinske kravet til sykmeldinger dersom legens vurdering er at arbeidstakeren må holdes isolert fordi han kan være smittet av koronaviruset, eller hvis legen er usikker på om pasienten faktisk er smittebærer.

NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen slik som koronaviruset. Les mer på NAV.

De ordinære reglene for sykepenger i arbeidsgiverperioden gjeldende, og arbeidsgiver skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager.

De ulike situasjonene som kan oppstå:

1. Lege bestemmer at arbeidstaker skal holdes isolert/ i karantene:

Når arbeidstaker har vært i kontakt med en lege og fått bekreftet at hun eller han er smittet av koronaviruset, har man en sykdom som gjør at man er arbeidsufør. Det medisinske vilkåret for rett til sykepenger er altså oppfylt og dokumenteres med en sykmelding.

Dersom legen etter en faglig forsvarlig vurdering kommer til at personen antas å være smittebærer av viruset, og det er viktig at personen ikke oppholder seg på arbeidsplassen for å motvirke spredning av den smittsomme sykdommen, godtas dette som grunnlag for sykepenger. Arbeidsgiver har etter folketrygdloven en generell plikt til å undersøke om det finnes andre løsninger enn sykemelding. NAV skriver på sine nettsider at for personer som må isoleres i hjemmet, kan hjemmekontor være et aktuelt tiltak for å unngå sykmelding.

2. Arbeidsgiver ber arbeidstaker jobbe hjemme:

Noen bedrifter har valgt å be ansatte som har vært i områder med stor spredning av koronaviruset om å holde seg hjemme i inkubasjonstiden på 14 dager for å begrense eventuell smitte av kollegaer, kunder etc. Det er ingen lovregler som direkte regulerer dette, men dette vil trolig kunne bli gjennomført i kraft av styringsretten. Det er arbeidsgiver som må vurdere om dette er et hensiktsmessig tiltak. Dersom hjemmekontor er mulig, er dette et mindre drastisk tiltak enn hvis arbeidstakerne ikke kan gjennomføre jobben hjemmefra. I en situasjon der arbeidsgiver i kraft av styringsretten bestemmer at arbeidstaker skal holde seg borte fra arbeidsplassen, skal det betales lønn uavhengig av om arbeidet kan utføres som normalt eller ikke.

Dersom arbeidstaker kontakter lege og legen kommer til at personen kan være smittebærer, eller faktisk er smittet,  vil det bli ytt sykepenger. 

3. Arbeidstaker blir satt i karantene på en reise

Dersom en arbeidstaker blir satt i karantene på en reise, vil dette være en uforutsett situasjon som vil innebære gyldig fravær. Om arbeidstaker har rett på lønn vil avhenge av om det er feriereise eller tjenestereise. I sistnevnte tilfelle vil arbeidstakers lønnstap i utgangspunktet være arbeidsgivers ansvar.

NAV legger til grunn at hvis en person isoleres på reise i utlandet med mistanke om smitte av koronavirus, kan personen ha rett til sykepenger. NAV skriver på sine nettsider: “Hvis en person isoleres på reise i utlandet med mistanke om smitte av koronavirus, kan personen ha rett til sykepenger. Forutsetningen er at vedkommende har hatt dialog med lege, for eksempel på telefon, og at legen har vurdert det som sannsynlig at symptomene som er oppgitt kan være koronavirus.“ Les mer på NAV her.

Reiseforsikringen vil normalt ikke dekke annet enn de ekstra utgiftene som påløper på grunn av utsatt hjemreise.

4. Arbeidstaker setter seg selv i karantene:

Mange er nervøse og redde for å bli smittet, og noen ønsker av den grunn å holde seg hjemme fra jobb. Utgangspunktet er at arbeidstaker har arbeidsplikt i henhold til arbeidsavtalen, og må følge de retningslinjer som gis av arbeidsgiver. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver møter sine medarbeidere med forståelse og respekt, og tilrettelegger så langt det er mulig og rimelig. For eksempel kan man diskutere muligheter for hjemmekontor, ferieavvikling eller avspasering.

Dersom en person setter seg selv i karantene uten å ha vært i kontakt med lege, vil det ikke ytes sykepenger.

Permittering

Permittering kan være aktuelt dersom bedriften opplever driftsforstyrrelser på grunn av viruset og det dermed vil foreligge “saklig” grunn som gjør at bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakere i en midlertidig periode. En situasjon som kan oppstå er for eksempel at råvarer til produksjonen ikke blir levert eller bestillinger stopper opp. Videre kan bedriften se seg nødt til å permittere dersom mange blir syke slik at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte. Permittering kan normalt ikke iverksettes før andre løsninger er prøvd ut; kan råstoff skaffes fra andre leverandører, kan arbeidsoppgaver omrokeres etc. Varslingsfristen er som hovedregel 14 kalenderdager før permittering kan iverksettes. Det innebærer at arbeidstakere skal varsles om permitteringen 14 dager før den iverksettes. I denne perioden skal arbeidstakere jobbe som vanlig. Oppstår det en uforutsett hendelse kan det permitteres med 2 dagers frist. Det kan for eksempel være tilfelle om det oppstår akutt råvaremangel. Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for kortere varslingsfrist.  Se orientering fra NAV angående permittering som følge av koronaviruset her 

Risikovurdering og mulige tiltak

Arbeidsgiver må tenke gjennom risikoen og vurdere å iverksette tiltak på samme må som ved andre risikovurderinger. Forskrift om utførelse av arbeid har bestemmelser om arbeidsgivers ansvar for å vurdere smitterisiko og annen helsefare når arbeidstaker kan bli utsatt for biologiske faktorer. Bedrifter bør blant annet ta stilling til:

  • Skal det innføres retningslinjer om pålagt fravær med lønn for arbeidstakere som har oppholdt seg i risikoområder den siste tiden.
  • Er det hensiktsmessig å utarbeide en plan for hvordan et eventuelt høyt sykefravær kan håndteres, og identifisere de mest kritiske stillingene for fortsatt drift. Evaluere hva slags muligheter det er til å få inn ekstra-personell. Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten gjøre midlertidige endringer i arbeidsoppgavene.
  • Skal det legges til rette for hjemmekontor.
  • Skal det iverksettes ekstra hygienetiltak.
  • Er det ansatte som er spesielt sårbare for virussykdommen enn andre, og bør de skjermes, for eksempel få eget kontor om de sitter i åpent kontorlandskap.
  • Vurdere reisebehov og legge til rette for alternative løsninger slik som; nettmøter, videokonferanse eller andre alternativer.
  • Vurder om store arrangementer skal avlyses, eller avvikles som planlagt.
  • Vurdere om det er behov for permitteringer.
  • Dersom bedriften har avtale om bedriftshelsetjeneste, kan de bistå ved risikovurdering og planlegging av tiltak.
  • Risikovurdering skal blant annet baseres på anbefalinger fra ansvarlige myndigheter, i dette tilfellet Folkehelseinstituttet.

Nyttige lenker for mer informasjon

Oppdaterte råd fra relevante myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) finner du under. Følg også med på informasjon fra egen kommune.

Kunnskapsverktøy

regnskap, revisjon og rådgivning

DIBkunnskap AS | Strandveien 50, Lysaker (Veibeskrivelse) | 95 40 70 70 | post@dib.no